Gallia – Store norske leksikon (original) (raw)

Gallia

Gallia var i antikken navnet på det land gallerne bodde i. Britisk kart (1899) over de galliske områdene på Julius Caesars tid, med navn på folkegrupper skrevet inn.

Gallia

Av The British Library.

Lisens:Falt i det fri (Public domain)

Gallia var i antikken navnet på det land gallerne bodde i, det vil si størstedelen av Frankrike, Belgia, det meste av Sveits, de deler av Tyskland og Nederland som ligger vest og sør for Rhinen og endelig Nord-Italia inntil elven Rubicon (latin Rubico).

Faktaboks

Uttale

gˈallia

Etymologi

latin

Også kjent som

engelsk Gaul

Nord-Italia ble kalt Gallia Cisalpina («Gallia på denne siden av Alpene»), det nåværende Frankrike Gallia Transalpina («Gallia på den andre siden av Alpene»).