Georges Seurat – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Georges Seurat

Uttale

sørˈa

Født

2. desember 1859

Død

29. mars 1891

Søndag ettermiddag på La Grande Jatte

Georges Seurat forlot tidlig den skisseaktige spontaniteten og hurtigheten som preget impresjonismen til fordel for mer strukturerte, monumentale skildringer av det moderne urbane liv. Seurat studerte fargeteori og hadde en nærmest vitenskapelig tilnærming til sitt kunstneriske virke. Søndag ettermiddag på La Grande Jatte, 1885, oljemaleri, 206 x 306 cm. Art Institute, Chicago.

Georges Seurat var en fransk maler og tegner. Ved siden av Paul Signac sto han i front for utviklingen av en maleteknikk som ble kjent som pointillisme, noe som gjorde han til en av post-impresjonismens viktigste, mest nyskapende kunstnere. Seurat studerte fargeteori og hadde en nærmest vitenskapelig tilnærming til sitt kunstneriske virke. Med hjelp av disse teoriene baserte han sine verk på harmoniske fargestrukturer.

Fra impresjonisme til post-impresjonisme og pointillisme

Seurat påbegynte i 1878 en konvensjonell akademisk utdannelse ved École des Beaux-Arts i Paris hvor han studerte franske mestere fra nyklassisismen og romantikken som Jean Auguste Dominique Ingres og Eugène Delacroix. Etter utdannelsen ble han en del av den impresjonistiske bevegelsen, men han forlot tidlig den skisseaktige spontaniteten og hurtigheten som preget denne stilen til fordel for mer strukturerte, monumentale skildringer av det moderne urbane liv.

I 1884 skapte han sitt første gjennomarbeidede verk Baignade à Asnières (Tate Gallery), der fargekontrasten og det oppdelte strøk (divisjonisme) var brukt konsekvent. Samme år traff han Signac. I 1886 gjorde hans Un Dimanche à La Grande Jatte (Art Institute of Chicago) skandale på Salon de Paris. I dette hovedverket var linjeføringens grasiøse spill, bruken av kontrastfarger og det prikkete penselstrøk ført til sin ytterste konsekvens uten at den teoretiske underbygning grep for sterkt inn i selve kunstverket.

Senere arbeider

Sirkusparaden + det gylne snitt

Sirkusparaden overlagt med det gylne snitt. Olje på lerret fra 1887–1888, 99.7 × 140.9 cm, Metropolitan Museum of Art.

Senere arbeider var preget ikke bare av det bevisste arbeid med fargeproblemene, men også av et sterkt intellektuelt betinget studium av komposisjonen som fikk en geometrisk streng karakter. Selv om Seurat døde bare 31 år gammel, satte han betydningsfulle spor i fransk maleri; han viste veien til pointillismen og forberedte kubismen.