Glavkos – Store norske leksikon (original) (raw)
Glavkos er i gresk mytologi en havgud, hovedsakelig lokalisert i Boiotia og Evboia, som særlig ble dyrket som fiskernes og sjøfolkenes gud. Glavkos var egentlig en fisker selv, men etter å ha spist en magisk urt sprang han i havet og ble forvandlet til en havgud med skikkelse halvt som menneske, halvt som fisk. Som flere andre havguder hadde han evnen til å spå fremtiden.
Faktaboks
Uttale
glˈavkos
av « glauko-», gresk for «grønnblå».
Sagnet om Glavkos er muligens av førgresk og mykensk opprinnelse. Johan Sebastian Welhaven brukte sagnet i diktet Glaukos.