Grong – kommune i Trøndelag – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Også kjent som

sørsamisk: Kråangke

Administrasjonssenter

Mediå/Grong

Fylke

Trøndelag

Innbyggertall

2 322 (2024)

Landareal

1 095 km²

Høyeste fjell

Heimdalhaugen, Aajmehtaelie (1159 moh.)

Målform

nøytral

Kommunenummer

5045

Kommunevåpen

Kart: Grong kommune i Trøndelag

Beliggenhetskart for Grong kommune i Trøndelag fylke.

Grong er en kommune i Trøndelag fylke. Den ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grong og Harran. Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla, som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong. Grong kommune grenser i nord og nordøst til Namsskogan, i sørøst til Lierne, i sør til Snåsa og i vest til Overhalla og Høylandet.

Natur

I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt; her finnes kommunens høyeste fjell, Heimdalhaugen (1159 meter over havet). I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 kilometer av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket mark. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen og Bjørgan naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid, og Grongs del av Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark, opprettet i 2004.

Bosetning

Grong sentrum sett fra Storhusfjellet

Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla. Administrasjonssenteret er tettstedet Mediå. Folketallet har i de siste årene gått noe tilbake; i tiåret 2003–2013 med 2,6 prosent. Fra 2010 til 2022 med 3,1 prosent, mens det for Trøndelag som helhet har økt med 11,4 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Grong. Tettstedene er til sammen 1,6 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Grong 1 056 45 % 1,1 km²
Bergsmo 213 9 % 0,4 km²
Sum 1 269 55 % 1,6 km²

* Andelen av innbyggerne i Grong kommune som bor i tettstedet.

Kart

Kart over Grong kommune

Næringsliv

Grong

Grong. Harran med kirken. Heimdalshaugen i bakgrunnen.

Grong er en jordbruks- og skogbruksbygd med relativt store gårder. Det dyrkes mye korn og det er stor melkeproduksjon. Produktivt skogareal er 437 060 dekar. I årene 2017-2021 ble det i snitt avvirket 23 111 m³ skog for salg per år. Industrien er i stor grad knyttet til jord- og skogbruket, med næringsmiddel- og treindustri samt verkstedtjenester. Kommunen har også betydelig vekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. I Grong er det også et skisenter. Grong er regionsenter for indre Namdal med oppgaver innenfor handels- og servicenæringen.

Det er funnet betydelige forekomster av kobber og sink i områdene Skiftesmyr og Godejord, sør og øst for Grong sentrum. Det er også gjort mindre funn av gull og sølv i de samme områdene.

Energi

Grong er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 648 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Nedre Fiskumfoss (i drift fra 1946), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Aunfoss (1959) og Åsmulfoss (1971). NTE Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen.

Sysselsetting

Kommunens innbyggere var i 2020 beskjeftiget innenfor følgende næringer (SSB):

Av kommunens innbyggere pendlet 380 til jobb i en annen kommune, mens 418 pendler fra annen kommune til jobb i Grong.

Samferdsel

Grong

Nordlandsbanen krysser E6 og Namsen ved Buneset nord for Grong sentrum.

Grong er samferdselssentrum med Nordlandsbanen og E6 gjennom bygda. Ved Formofoss tar mellomriksveien fylkesvei 74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går vei til Namsos (fylkesvei 760 og 17). Fra E6, nord for tettstedet, fører fylkesvei 775 vestover til Høylandet og fylkesvei 764 østover til Skorovatn.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Grong stasjon på Nordlandsbanen

Grong har to kommunale grunnskoler; Harran oppvekstsenter (1.–7. trinn) og Grong barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Dessuten har kommunen Grong videregående skole og Namdals folkehøgskole.

Fylkesmannens reindriftsavdeling holder til i Grong.

Grong hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Snåsa, Lierne og Røyrvik.

Grong kommune tilsvarer soknet Grong i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grong til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Grong

For statistiske formål består Grong kommune av ett delområde, med til sammen 18 grunnkretser: Vie, Bergsmo, Øyheim, Duun, Leksås, Mediå, Tømmerås, Ekker, Formofoss, Godejord, Gartland, Fiskum, Harran, Solum, Fjerding, Nesådalen, Brennmoen og Sanddøldalen.

Historikk og kultur

Grong kirke

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved Rognsmoen og Bjørgan naturreservater finnes fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oldtidsvei. På Bergsmo ligger Pottemakergården med produksjon og utstillinger av keramiske produkter, glass og grafikk. Grong bygdemuseum med trønderlån er fra 1830.

Ved Nedre Fiskumfoss ligger Namsen Lakseakvarium med blant annet sportsfiskemuseum. Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977. Tidligere var Namsen en viktig tømmerfløtningselv, dette kan man lære mer om ved å besøke Fløytarstu ved Namsen Lakseakvarium. På østsiden av Geitfjellet, ved Bjørgan, ligger Grong skisenter med alpinanlegg og flere skiheiser.

Grong kirke er en langkirke i tre fra 1877, med døpefont og prekestol fra 1685. Harran kirke er fra 1874. På Gartland i Harran sogn ligger gamlekirka i Harran, Gløshaug kirke, fra 1689.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre grønne trekanter mot en bakgrunn i sølv og forestiller grantrær og skogbruk. Kommuneblomsten er blåklokke.

Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, mulig avledning av trenavnet ‘gran’.

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer