Guineas geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Guineas kystlinje er 320 kilometer lang, og danner en sterkt innskåret riaskyst (kyst som er dannet ved senkning av landoverflaten) med mange elvemunninger og mangrovesumper. Innenfor sumpene ligger en 50–80 kilometer bred kystslette, som i terrasser hever seg opp mot fjellområdet Fouta-Djalon. Det er et dypt nedskåret, cirka 1000 meter høyt platå, hovedsakelig bygd opp av sandstein. Høyeste punkt her er Mont Kavendou, 1425 meter over havet. Flere store elver har sitt utspring i Fouta Djalon, blant annet Niger-, Senegal- og Gambiaelvene.

Den sørøstlige delen av Guinea tilhører Guineahøylandet, som er bygd opp av granitter, gneiser, skifere og kvartsitter. Landskapet består av avrundede, skogkledte bakker, med enkelte høyere topper, blant annet Nimba, 1752 meter over havet, som er landets høyeste fjell. Omkring Nimba er det anlagt et naturreservat med regnskog og savanne på 17 540 hektar. Naturreservatet er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Et bredt platåområde i nordøst heller ned mot Nigerelven. Gjennomsnittshøyden er 300 meter over havet, men det finnes atskillige «inselberg», bestående enten av granittdomer eller sandsteinsutløpere fra Fouta Djalon.