Gustav Theodor Fechner – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Gustav Theodor Fechner
Uttale
fˈekjnər
Født
19. april 1801, Groß Särchen, Det tysk-romerske rike (nå Tyskland)
Død
18. november 1887, Leipzig, Kongeriket Sachsen (nå Tyskland)
Gustav Theodor Fechner. Foto fra ca. 1885.
Gustav Theodor Fechner var en tysk eksperimentalpsykolog, filosof og fysiker. Han studerte opprinnelig medisin, gikk over til fysikk og matematikk og var i 1834–1839 professor i fysikk i Leipzig. Mest kjent er Fechner som grunnlegger av psykofysikken, hans Elemente der Psychophysik (to bind) kom i 1860. Psykofysikk er læren om forholdet mellom ytre sansepåvirkninger (fysiske stimuli) og opplevde sanseinntrykk.
Filosofi
Med naturvitenskapelige eksperimentelle metoder ville Fechner kartlegge forholdet mellom det fysiske og det psykiske. Hans lære er, som Baruch Spinozas, en psykofysisk parallellisme. Ånd og materie, sjel og kropp, er to sider ved én og samme substans.
Men Fechner gikk lengre enn Spinoza og søkte å vise at disse to sidene står i et matematisk bestembart forhold til hverandre. Han ga uttrykk for sitt standpunkt i en lov som ofte kalles Fechners lov etter ham, men som Fechner selv kalte Webers lov etter forskeren som først hadde antydet den:
- Skal intensiteten i en sansefornemmelse stige i aritmetisk progresjon, må intensiteten i den tilsvarende ytre årsak stige i geometrisk progresjon.
Med utgangspunkt i denne loven hevdet Fechner at psykologien skulle bli en eksakt vitenskap. Selv om Fechners «lov» bare har begrenset anvendelse, har den vært en fruktbar antagelse, særlig for senere eksperimentalpsykologi, Fechner regnes som en av dennes grunnleggere. Loven ble siden generalisert og utvidet av den amerikanske psykologen Stanley Smith Stevens.
Fechner forente sin psykofysiske parallellisme med en nærmest panteistisk metafysikk (Zend-Avesta, 1851, 3. bind), som tar skarp avstand fra et gjennomført mekanistisk virkelighetssyn, her var han i delvis samsvar med Schelling (Die Tagesansicht gegenüber der Nachtansicht, 1879). Han var, blant annet gjennom Vorschule der Aesthetik (1876), en av grunnleggerne av empirisk-psykologisk estetikk.