Haagkonferansene – Store norske leksikon (original) (raw)
Haagkonferansene er konferanser som har vært holdt i Haag til drøftelse av internasjonal rett og folkerettslige forhold. De mest kjente Haag-konferansene er de såkalte fredskonferansene, men også konferanser angående internasjonal privatrett, som siden 1890-årene med visse mellomrom har vært holdt i Haag, kalles Haagkonferansene.
Den første fredskonferansen
Den første fredskonferansen ble holdt i Haag i 1899 på initiativ fra den russiske tsar, Nikolaj 2. Tema for konferansen var spørsmålet om begrensning i staters opprustning og om megling, voldgift med mer som midler til å forebygge krig. På konferansen, der det møtte representanter for 26 stater, ble det ikke enighet om bestemmelser angående innskrenkning i rustningene. Derimot ble det vedtatt konvensjoner om fredelig bileggelse av internasjonale tvister (Haagdomstolen), om lover og sedvaner for landkrigen og om anvendelse av Genèvekonvensjonens prinsipper på sjøkrig. Videre ble det vedtatt deklarasjoner angående forbud mot bombardement fra luften og bruk av giftgass og dumdumkuler.
Den andre fredskonferansen
Den andre fredskonferansen ble avholdt i 1907. Denne gang møtte representanter for 44 stater, og det ble gjort forskjellige forbedringer i konvensjonene fra 1899. For eksempel ble det vedtatt en rekke nye konvensjoner, blant annet om nøytrale staters rettigheter og plikter under sjø- og landkrig, om innskrenkninger i retten til å ta priser i sjøkrig, om omdannelse av handelsskip til krigsskip og om åpning av fiendtligheter. I tillegg ble det inngått en overenskomst om opprettelse av en mellomfolkelig prisedomstol, men denne ble ikke ratifisert.