Harald 2. Gråfell – norsk konge – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Harald 2. Gråfell

Harald II Gråfell

Født

935

Død

970, Limfjorden, Danmark

Virke

Norsk konge

Familie

Foreldre: Eirik 1 Blodøks (ca. 895–954) og Gunnhild Gormsdatter.

Bror av Gamle Eiriksson (død ca. 960; se NBL1, bd. 4) og Ragnfred Eiriksson (se NBL1, bd. 11).

Harald 2. Gråfell var norsk konge fra cirka 960 til 970. Han sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild.

Harald ble konge sammen med sine brødre etter Håkon den godes fall i slaget ved Fitjar rundt 960. Harald hersket da over Vestlandet og ble senere herre over Trøndelag og Hålogaland etter å ha drept Sigurd Ladejarl. Viken (området rundt Oslofjorden) lå derimot under danekongen Harald Blåtand, som Harald måtte anerkjenne som overherre.

Sitt tilnavn fikk Harald trolig etter en ferd inn i Kvitsjøen, hvor han kjempet mot bjarmene og sikret seg et stort bytte i gråverk. I så fall var det Harald som førte den norske kongemakten så langt nord. Den landflyktige Håkon Ladejarl skal ha fått danekongen til å lokke Harald til Danmark, hvor han falt i en kamp ved Limfjorden.