Hardenberg – Store norske leksikon (original) (raw)
Hardenberg, gammel tysk adelig slekt som har navn etter borgen Hardenberg ved Göttingen. En gren av slekten innvandret tidlig til Danmark, hvor den spilte en betydelig rolle fra ca. 1400. Til denne grenen, som døde ut i mannslinjen i 1604, hørte blant andre rikshovmester Eiler Hardenberg til Vedtofte (død 1565) og hans brordatter Anne Hardenberg (død 1589), Frederik 2s ungdomskjæreste.
Den tyske linjen av slekten delte seg på 1700-tallet i tre grener. Til den eldste grenen hører den prøyssiske statskansler Karl August von Hardenberg (1750–1822). Han giftet seg inn i slekten Reventlow og overtok storgodset Krenkerup på Lolland. Som en følge av giftermålet antok han i 1774 navnet Hardenberg-Reventlow, og han fikk i 1814 prøyssisk fyrstetittel. Hans eldste sønn ble i 1814 dansk lensgreve da han opprettet grevskapet Hardenberg-Reventlow. Denne grenen døde ut i 1888, men godsene har gått i arv innenfor kvinnelinjer av slekten.
Til den andre grenen av slekten hører Georg Anton von Hardenberg (1666–1721), som ble riksfriherre. Han var oldefar til Georg Philipp Friedrich Leopold von Hardenberg (1772–1801), bedre kjent under dikternavnet Novalis.