Hartmann von Aue – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Hartmann von Aue

Uttale

hˈartmann von ˈaue

Født

1170

Død

1210

Hartmann von Aue var en tysk dikter.

Han er, ved siden av Gottfried von Strassburg og Wolfram von Eschenbach, den tredje store representanten for middelalderens tyske ridderdiktning. En, kanskje to samlinger lyriske kjærlighets- og religiøse dikt under tittelen 1. og 2. Büchlein tilskrives Hartmann von Aue.

Etter mønster av den franske dikteren Chrestien de Troyes skrev han cirka 1190 eposet Erec, med forbilde i stoffet om kong Arthur om foreningen av de tilsynelatende uforenlige begrepene ekteskap og riddervesen, nytelse og ære. Dessuten skrev han en verslegende om pave Gregorius, om arvesyndens tragedie og den guddommelige tilgivelsen av den.

Versnovellen Der arme Heinrich (dramatisert i 1902 av Gerhart Hauptmann) forteller om en spedalsk ridder som blir reddet ved en pikes offervilje. I fri bearbeidelse etter Chrestien skrev han cirka 1200 i versform en psykologisk ekteskapsroman om ridderen Iwein_._