Helena – fra Mysia i Lilleasia – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Helena

Helen

Uttale

helˈena

Født

255

Død

330

Helena, romersk keiserinne, Konstantin den stores mor, senere helgen.

Helena ble født i Drepanon i Bitynia. Hun skal opprinnelig ha vært vertshusholderske og ble keiser Constantius Chlorus' konkubine. Da hennes og Constantinus' sønn ble romersk keiser i 306, fikk hun en viktig posisjon og omvendte seg senere til kristendommen. I 326 besøkte hun Det hellige land og fikk bygd basilikaer på Oljeberget og i Betlehem. En senere tradisjon gir henne æren for å ha funnet Jesu kors. Helena døde i Nikomedeia.

Hennes minnedag i den ortodokse kirke, sammen med Konstantin den store, er 21. mai.