High Church – Store norske leksikon (original) (raw)

High Church er en kirkelig retning innen den anglikanske kirke. Den oppstod på 1600-tallet, men ble kraftig styrket gjennom Oxfordbevegelsen på 1800-tallet. Retningen legger vekt på tradisjonen fra tiden før reformasjonen, og betoner særlig det kirkelige embete, nattverden og en rik liturgi. Den ytterliggående grenen av High Church kalles anglokatolisisme.