Hino – Store norske leksikon (original) (raw)
Hino er et japansk lastebilmerke etablert i 1942 og eid av Toyota siden 1966. Hino Motors Ltd. er en av Japans største lastebilprodusenter, og produserer også busser, varebiler, personbiler og motorer.
Virksomhet
Hino Motors Ltd. hadde i finansåret 2023, fra 1. april 2022 til 31. mars 2023, en omsetning på 1 507 milliarder yen, og solgte 151 855 Hino lastebiler og busser på verdensbasis. I tillegg til sitt eget merke solgte Hino 127 858 kjøretøy under merket Toyota.
BYD Company Ltd. (Kina) og Toyota-eide Hino Motors Ltd. (Japan) har fra 2020 en samarbeidsavtale om batteri-elektriske (BEV) kjøretøyer. BYD (Build Your Dreams) ble etablert i 1995 og utvikler og produserer elektriske kjøretøyer.
Historie
Hino Motors Ltd. har sine røtter i et gass- og elektrisitetsselskap etablert i Tokyo i 1910, og som begynte å produsere lastebiler i 1918. I 1942 ble lastebilfabrikken skilt ut fra resten av selskapet og etablert som Hino Heavy Industry Co., Ltd., og merket Hino ble tatt i bruk. I 1966 ble Hino oppkjøpt av Toyota Motor Corporation i en sammenslutning, og fra 2001 har Hino Motors Ltd vært et datterselskap av Toyota.
Hino i Norge startet i i 1972 da de to første Hino lastebilene ble registrert med norske skilt. Normax A/S importerte de flørste Hino chassis for montering i Norge. I 1985 ble importen av chassis erstattet av komplette kjøretøyer med påbygg.