Hollywood – amerikansk filmindustri – Store norske leksikon (original) (raw)
Hollywood. Til venstre: Filmopptak i begynnelsen av 1930-årene på området til Paramount-selskapet. Til venstre sees atelierene hvor de fleste av Paramounts tidlige filmer ble laget.
De over 15 meter høye bokstavene i fjellsiden i Hollywood er blitt et kjennetegn for Los Angeles. Bokstavene ble satt opp i 1923 for å avertere salg av tomter i området, og dannet da ordet HOLLYWOODLAND. Dette ble forkortet til HOLLYWOOD i 1945 da Los Angeles’ handelskammer overtok dem. I 1973 ble bokstavene restaurert og gjort til et historisk minnesmerke.
Marilyn Monroe var en av de største stjernene i den klassiske Hollywood-perioden. Monroe fotografert i forbindelse med premieren på The Seven Year Itch i 1955.
Hollywood er et kallenavn på den amerikanske filmindustrien, og betegner storproduksjon av (stort sett) underholdningsfilmer for verdensmarkedet. Navnet kommer av bydelen Hollywood i Los Angeles som er den amerikanske filmindustriens sentrum.
Faktaboks
Uttale
hˈåliwud
etter bydelen i Los Angeles
Bakgrunn
Den første større filmprodusenten på den amerikanske vestkysten var William N. Selig som etablerte seg i Los Angeles i 1907 og åpnet et større studio i 1909. Hollywoods plass i filmhistorien ble innledet med at produsentene Cecil B. DeMille, Jesse Lasky og Samuel Goldwyn etablerte seg her i 1913. Frem til 1920 gjennomgikk filmproduksjonen i Los Angeles-området en eksplosiv utvikling, og selv om de nye selskapene ikke nødvendigvis ble liggende akkurat i den lille forstaden, festet navnet Hollywood seg som synonym for den amerikanske filmbransjen.
Den klassiske perioden
I den «klassiske» perioden fra 1920 til 1950 stod navnet Hollywood for en industriell produksjon av underholdningsfilm som ble effektivt markedsført og distribuert til verdensmarkedet. Produksjonen var i hovedsak organisert som enhver annen industri hvor alle filmens håndverkere, inkludert skuespillere, regissører og manusforfattere, var fast ansatte i et selskap, et «studio».
De fem største selskapene etter at lydfilmen gjorde sin entré var Metro-Goldwyn-Mayer (MGM), Paramount Pictures, Warner Brothers, Twentieth Century-Fox og Radio-Keith-Orpheum (RKO). I tillegg bør nevnes Universal Pictures, Columbia Pictures og United Artists. Bare et lite mindretall av de ansatte arbeidet i produksjonen, langt de fleste arbeidet innenfor distribusjonens forgreninger over hele verden og i selskapenes egne kinoer.
Produksjonen, som foregikk i store lydfilmatelierer (sound stages) og på de tilknyttede utendørs opptaksområdene (backlots), var høy. Til eksempel hadde MGM en ny film ferdig nesten hver uke.
Fra 1960
Per 1960 hadde Hollywood produsert omkring 30 000 filmer. Da hadde imidlertid dagens produksjonsmetode overtatt, med uavhengige produsenter som ansetter skuespillere, regissører og manusforfattere på frilansbasis. De gamle selskapene fortsetter å eksistere som distribusjons- og eierselskaper, men eies i dag av store konglomerater. Flere av dem er på utenlandske hender og mye av produksjonskapasiteten brukes til å lage TV. Allikevel har bydelen Hollywood beholdt sin posisjon som den amerikanske filmindustriens administrative sentrum.