Hugo van der Goes – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Hugo van der Goes

Uttale

γus

Født

1440, Gent, Belgia

Død

1482, Auderghem, Belgia

Hugo van der Goes var en nederlandsk (flamsk) maler, og en av de største mestere i nederlandsk maleri i annen halvdel av 1400-tallet. Han arbeidet i Gent fra 1467 til han 1475 gikk i kloster, hvor han fortsatte å male. Plaget av tungsinn og skyldfølelse døde han der.

I flamsk maleri, som med all sin naturtroskap virket stillestående, innførte han en fornemmelse av bevegelse og flyktig stemning. Han fortapte seg ikke i detaljer, men forstod å finne et samlet, ofte sterkt aksentuert sjelelig uttrykk. Han fikk også stor innflytelse på italiensk kunst gjennom sitt eneste sikre verk, det store fløyalter med hyrdenes tilbedelse, kalt Portinarialteret, utført for mediceernes agent i Nederland, Tomaso Portinari (ca. 1475–1476, Uffiziene, Firenze).

Av stilkritiske grunner tillegger man ham blant annet et staselig Helligtrekongers-bilde (Kaiser Friedrichs Museum, Berlin) og et diptykon med Syndefallet (før 1470, Kunsthistorisches Museum, Wien) i et lyrisk betont landskap og Kristi begråtelse skildret på en måte som foregriper italiensk manierisme. Det samme gjør altertavlen med Marias død (omkring 1480, Museet i Brugge), båret av en inderlig religiøs følelse.