Huygens' prinsipp – Store norske leksikon (original) (raw)
Huygens' prinsipp er at ethvert punkt hvor det opptrer en bølgebevegelse, kan oppfattes som utgangspunkt for såkalte elementærbølger, som utbrer seg jevnt i alle retninger. Den virkelige bølgebevegelse blir lik summen av alle elementærbølgene som i et gitt øyeblikk går ut fra en bølgeflate. Ved å beregne elementærbølgene og summere dem kan man finne bølgeflatens form ved et vilkårlig tidspunkt.
Faktaboks
Uttale
hˈøyγəns –
Historie
Prinsippet ble opprinnelig funnet av Christiaan Huygens og senere (1816) utformet videre av Augistin J. Fresnel og brakt i streng matematisk form (1882) av Gustav R. Kirchhoff.
Anvendelse
I den form Fresnel og Kirchhoff gav prinsippet forklarer det bølgefenomener som interferens og bøyning (diffraksjon). Det forklarer også lysets refleksjon, brytning og rettlinjede gang. Huygens innførte det opprinnelige prinsippet for å forklare dobbeltbrytningen. Huygens' prinsipp er grunnlaget for all bølgeteori, og gjelder for alle typer bølger, for eksempel lysbølger, lydbølger, radiobølger og bølger på vann.