Il-28 – Store norske leksikon (original) (raw)
Il-28 bombefly
Il-28 er et sovjetisk tomotors jetdrevet taktisk bombefly. Det ble utviklet av konstruksjonsbyrået Iljusjin.
Faktaboks
Også kjent som
H-5
NATO-kodenavn: Beagle
Historie
Den kinesiskproduserte H-5
Il-28 fløy første gang 8. juli 1948, og de første flyene ble levert til det sovjetiske flyvåpenet fra sommeren 1951. Over 6300 fly ble produsert i Sovjetunionen frem til 1955. Av disse ble et betydelig antall eksportert til blant annet Egypt, Indonesia, Kina, Nord-Korea, Nord-Vietnam, Jemen, Syria og Tsjekkoslovakia. Il-28 ble også produsert i et mindre antall på lisens i Tsjekkoslovakia som B-228, og i et større antall uten lisens i Kina som H-5 (betegnelsen B-5 også brukt for eksport), hvorav mange ble eksportert. H-5 var ved utgangen av 2022 fremdeles i bruk i Nord-Korea.
Spesifikasjoner
Il-28 var utstyrt med to Klimov VK-1 turbojetmotorer, en videreutviklet variant av den britiske Rolls-Royce Nene (se flymotor), hver med en skyvkraft på 26,5 kilonewton. Flyet hadde et mannskap på tre. Det var utrustet med fire 23-millimeter maskinkanoner, to foroverrettede og to i et tårn i halen, og kunne bære bomber og torpedoer opptil tre tonn i to bomberom.
- Vingespenn: 21,45 meter
- Lengde: 17,65 meter
- Maksimal startvekt: 21 tonn
- Toppfart: 902 kilometer i timen ved 14 760 fot (4499 meter)
- Marsjfart: 759 kilometer i timen
- Største operasjonshøyde: 41 010 fot (12 500 meter) med en bruttovekt på 18 400 kilogram