Jacques-Louis David – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Jacques-Louis David

Uttale

davˈid

Født

30. august 1748, Paris, Kongeriket Frankrike (nå Frankrike)

Død

29. desember 1825, Brussel, Det forente kongeriket Nederlandene (nå Belgia)

Selvportrett

Jacques Louis David, fransk maler og møbelarkitekt, grunnleggeren av fransk klassisistisk malerkunst. Maleriet er fra 1794.

Horatiernes ed

Horatiernes ed, olje på lerret, 329.8x424,8 cm., malt av Jacques-Louis David i 1784.

I maleriet har David illustrert en legende som han hentet fra Titus Livius´ bøker om romersk historie: Ad urbe condita. Maleriet fremstiller en familiefeide, og dermed løfter David frem et hovedtema i nyklassismens stoiske etikk, nemlig at individet må underkaste seg statens interesser, selv om det fører til individuell og familiær katastrofe. David bygget delvis på Pierre Corneilles tragedie Horace (1641). Maleriets komposisjon er anlagt som en stilisert frise. Personene dramatiserer roller som på en teaterscene. Arkade og tung dorisk søyleorden i bakgrunnen understreker det dramatiske.

Jacques-Louis David var en fransk maler. Han regnes for å være grunnleggeren av fransk klassisistisk malerkunst. Under Napoleon 1. Bonapartes regime jobbet David som hans offisielle hoffmaler.

Bakgrunn

I sine tidlige verker står David stilistisk nær François Bouchers malerier. Etter å ha vunnet en stor pris reiste han til Roma som stipendiat i 1775–1780. Her ble han inspirert av Winckelmanns skrifter og av den romerske republikkens billedkunst, men også av Caravaggio. Med Horatiernes ed (1784, Louvre), som han utstilte i Paris etter sin hjemkomst, fikk klassisismen høy anseelse i fransk malerkunst.

Etter gjennombruddet fulgte en rekke bilder med antikke emner: Sokrates' død (1787), Paris og Helena (1788, Louvre), Brutus ved sine sønners lik (1789, Louvre). Fra denne tiden og til Napoleons fall ledet David det kunstneriske liv i Frankrike.

Kunstnerskap

David ønsket at maleriet skulle ha en sosial oppgave og tjene samfunnet og dets ledere. Denne ideologien kom senere til å bringe ham i vanskeligheter og landflyktighet. Videre rangerte han ulike kunstmotiv, med historiemaleriet som det fornemste.

Tegningen skulle for David være presis, med hovedvekt på linjens egenverdi. Han vektla farger i mindre grad og malte tynne lag på harde, ofte unyanserte flater, under en blank og fullstendig jevnt utpenslet overflate.

I tillegg til å virke som kunstner, var David også møbelarkitekt. Som møbelarkitekt var David en av de første som direkte kopierte antikkens møbler. Hans arbeider kom til å påvirke utformingen av empirestilen.

David hadde mer enn 400 elever, blant dem Ingres, Isabey, Gérard, Gros, svensken Per Krafft den yngre, nordmannen Jacob Munch og dansken Eckersberg. Gjennom disse oppnådde David en varig og vidtrekkende innflytelse på kunstutviklingen i vestlige land.

Politikk og kunst

Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Robespierre, ble David under Den franske revolusjonen medlem av konventet, og dets president. David stemte for henrettelse av Ludvig 16. og fikk oppløst de kongelige akademier.

I hovedverket fra revolusjonsårene, Marats død (1793, Musée des Beaux-Arts, Brussel), forherliget han revolusjonens martyrer og ble dens selvskrevne kunstneriske leder. Ved Robespierres fall unnslapp han med nød giljotinen. I fengselet begynte han på Sabinerinnene (Louvre), som ble utstilt 1799 og ble en stor suksess. Her utførte han også sitt eneste landskapsbilde (utsikten fra vinduet), hvor han er langt friere i penselstrøk og fargeholdning.

Napoleon

Senere utførte han representative bilder av Napoleon, blant annet Napoleon til hest på St. Bernhard (1800; slottet i Berlin). Også kjent er hans portrett av Madame Récamier (1800, Louvre). David ble Napoleons hoffmaler i 1804, og malte de pompøse verkene Napoleons kroning (1805–07, Louvre) og Utdeling av ørnene (1810, Versailles). Etter Napoleons fall måtte David i 1816 gå i flykte til Brussel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Maurois, André: J.-L. David, 1948
Nanteuil, Luc de: Jacques-Louis David, 1985, isbn 0-8109-0833-6,
Schnapper, Antoine: David : témoin de son temps, 1980, isbn 2-85047-000-7
Mademoiselle Guimard som Terpsichore var et av hans tidligste arbeider, 1774–1775.
Napoleons kroning. Oljemaleri, 1805–1807. Louvre-museet, Paris.
Maleri fra 1787. Sokrates ble anklaget for gudløshet og for å forderve ungdommen, og ble dømt til døden ved giftbegeret.
Niobe er en halvt guddommelig kvinneskikkelse i greske sagn. Da hun våget å sammenligne seg med Leto, som bare hadde to barn, Apollon og Artemis, straffet disse henne ved å drepe alle hennes barn med pileskudd. Maleri fra 1772.
_Brutus ved sine sønners lik, 1789.
Marats død, maleri, 1793.
Napoleon i St. Bernhardpasset, 1800. En idealisert fremstilling av feltherren, laget av nyklassisismens fremste maler. Charlottenburg-versjonen.