James Bond – Store norske leksikon (original) (raw)

James Bond, agent 007, i Pierce Brosnans skikkelse, i en vanskelig situasjon i filmen Die Another Day fra 2002

James Bond er en svært kjent karakter i populærkulturen, særlig på film. Han er en fiktiv spion for den britiske etterretningstjenesten MI6 og blir også kalt agent 007.

Faktaboks

James Bond er skapt av forfatteren Ian Fleming og dukket først opp i hans bøker. Han er også med i andre bøker, tegneserier, med mer.

Bøkene

James Bond er helten i 14 spenningsbøker av Ian Fleming, fra Casino Royale (1953) til Octopussy og The Living Daylights (1966). Navnet James Bond skal Fleming ha hentet fra en amerikansk ornitolog. Etter Flemings død skrev Kingsley Amis, under pseudonymet Robert Markham, den første lisensierte Bond-boken, Colonel Sun (1968). I årene 1981–1996 utga John Gardner et titalls bøker om James Bond. Deretter overtok Raymond Benson, som skrev flere bøker i årene 1997–2002. I 2008 kom enda en Bond-roman, Devil May Care, skrevet av Sebastian Faulks. James Bond har også vært hovedperson i en tegneserie.

Karaktertrekk og merkevare

Ursula Andress som Honey Ryder i James Bond-filmen Dr. No fra 1962. En viktig del av Bondfilmene er de såkalte «Bond-pikene».

Ikonet og karakteren James Bond ble særlig populær utover på 1960-tallet. Bond skildres først og fremst som den litt karikerte spionen som har rett til å drepe, og som har fått i oppdrag å redde verden. Hans indre, menneskelige trekk blir i liten grad skildret, til fordel for de mer ytre luksuriøse preferansene. Den klassiske Bond-karakteren forbindes først og fremst med en prangende livsstil hvor han alltid velger førsteklasses hoteller, går i skreddersydde dresser, spiller på casino og drikker whisky.

Han omgir seg vakre kvinner og raske biler, og blir framstilt som maskulin i en tradisjonell forstand. Noen hevder at karakteren og seriens univers er mannssjåvinistisk. Selv om karakteren har endret seg noe med årene, fra å være en mindre følsom skikkelse i de første filmene, til å få et større følelsesregister, er disse trekkene stort sett intakte.

Særlig kjent i så måte er de såkalte Bond-pikene, som alltid har en sentral rolle i filmene. Bond-pikene er som oftest kjærlighetsinteresser og seksuelle partnere, men kan også være viktige allierte eller femme fatales. Bond-pikene har blitt portrettert av ledende skuespillerinner og modeller, blant andre Michelle Yeoh, Léa Seydoux, Ursula Andress, Grace Jones og Monica Bellucci. Norske Julie Ege spilte Bond-pike i On Her Majesty's Secret Service. Svenske Britt Ekland spilte i The Man with the Golden Gun.

I No Time to Die (2021) spiller den britiske skuespilleren Lashana Lynch den kvinnelige M16-agenten Nomi, som får navnet agent 007 når Bond blir oppfattet som omkommet av den britiske etterretningstjenesten. Dette var også Daniel Craigs siste film som James Bond. Flere har derfor spekulert i om James Bond i kommende filmer blir en kvinne, til tross for at både skuespilleren Daniel Craig og produsenten Barbara Broccoli har uttalt at dette er noe de ikke ønsker.

Karakteren James Bond ble en merkevare innenfor populærkulturen allerede på 1960-tallet da Bond-filmene ble en suksess, og det ble produsert ulike Bond-produkter, alt fra sengetøy til leker og sko. På lengre sikt er det særlig hans klassiske dress og bilen Aston Martin som forbindes med Bond-figuren. Musikken er også en vesentlig del av Bond-universet, hvor hver film har en signaturlåt fremført av kjente musikere, som eksempel Goldfinger med Shirley Bassey, Live and Let Die med Paul McCartney & Wings, The Living Daylights med a-ha og No time to Die med Billie Eilish.

Politiske tema

James Bond-filmene har alltid tematisert store internasjonale konflikter. De kan sees i forlengelsen av den kalde krigens ideologi med Bond som agent på alliert side. Utover på 1990-tallet erstattes den kalde krigen av en angst for utviklingen av en stadig mer avansert cyber- og datateknologi som kan misbrukes. Mange har hevdet at Bond-filmenes politiske innhold og budskap er unyanserte og karikerte og må tolkes i lys av at Bond-universet først og fremst er et kommersielt underholdningsprodukt med mulighet for den enkelte til å «drømme seg bort».

Filmene

Fra filmingen av Diamonds are forever, Amsterdam 1971

Det er som filmhelt at James Bond har nådd sitt største publikum. De første ni filmene, fra debuten med Dr. No (Agent 007, 1962) til The Man With the Golden Gun (Mannen med den gyldne pistolen, 1974), ble produsert av Harry Saltzman (1915–1994) og Albert R. Broccoli (1909–1996), gjennom deres selskap Eon Productions. Saltzman hadde kjøpt filmrettighetene til de fleste av bøkene. I 1975 solgte Saltzman sin andel av selskapet til United Artists. Broccoli fortsatte som produsent til og med Goldeneye (1995). Unntaket var Casino Royale (1967), som ble innspilt som en agentparodi (med David Niven som en pensjonert sir James Bond) av selskapene Columbia og Famous Artists.

Sean Connery spilte Bond i de fem første filmene. Etter at australieren George Lazenby hadde vært Bond i On Her Majesty's Secret Service (James Bond i hemmelig tjeneste, 1969), medvirket Connery også i Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig, 1971), og Connerys Bond-figur «gjenoppsto» senere med selvironi i Never Say Never Again (Aldri si aldri, 1983).

Roger Moore overtok imidlertid rollen i den «offisielle» serien og medvirket i sju filmer, fra Live and Let Die (Å leve og la dø, 1973) til A View to a Kill (Med døden i sikte, 1985). Senere har Timothy Dalton vært Bond i The Living Daylights (James Bond 007 i skuddlinjen, 1987) og License to Kill (Med rett til å drepe, 1989), Pierce Brosnan i fire filmer fra Goldeneye (1995) til Die Another Day (2002) og Daniel Craig fra Casino Royale (2006) og frem til No time to Die (2021). De senere filmene er i stor grad preget av spesielle effekter og har i mindre og mindre grad fulgt handlingen i Flemings bøker.

Ian Flemings bøker

Filmene

Norsk tittel ved første lansering i parentes.

1 Ikke i den regulære serien, som ble startet av produsentene Harry Saltzman og Albert R. Broccoli

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)