Jan Josephszoon van Goyen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Jan Josephszoon van Goyen

også Goijen

Uttale

γˈåyən

Født

13. januar 1596, Leiden, nederland

Død

27. april 1656, Haag, Nederland

Jan Josephszoon van Goyen var en nederlandsk maler og raderer, og en av sin tids fineste landskapsskildrere. Han oppholdt seg 1615 i Frankrike, og var elev av Esaias van der Velde i 1617-1618. Han arbeidet i Leiden, Haarlem og Haag.

I sin ungdom malte han landskaper med fremtredende og broket figurstaffasje og flittig bruk av lokalfarge. Han gikk så over til grålige enkle og folkefattige prospekter, senere til elvebilder, hvor en skyet himmel opptok en stor del av flaten, samtidig som den brune undermaling ble dominerende. Hans seneste maleri viste en rikere palett og kraftigere effekter. Blant hans elever var svigersønnen Jan Steen. Nasjonalgalleriet i Oslo eier hans Elveparti ved Dordrecht.