Jeroboam 2. – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Jeroboam 2.
Jeroboam II
Fra Samaria (800- til 700-tallet fvt.)
Jeroboam 2. var konge i det israelittiske Nordriket (også kalt Efraim eller Samaria) cirka 787–747 fvt. Han var sønn av Joash og fortsatte dennes arbeide.
Under Jeroboam 2s lange regjeringstid var landet preget av økonomisk velstand og politisk gunstige forhold. Utgravninger viser at det foregikk en utstrakt byggevirksomhet på denne tiden. Hverken Damaskus eller Assyria later til å ha vært en trussel for Israel i denne perioden. Jeroboam 2 kunne utvide riket og drive moabittene tilbake (2. Kongebok kapittel 14, vers 23–29), og Damaskus skal være blitt Israels vasallstat (2. Kongebok kapittel 14, vers 28). Handelen blomstret og velstanden økte, men også sosiale misforhold (Amos, kapittel 8, vers 4).
Kongen møtte, som de fleste av sine forfedre, skarp motstand fra de mer konservative religiøse kretsene, blant annet fra profetene Amos og Hosea. Kongebøkenes fremstilling av hans regjeringstid stammer sannsynligvis fra 600-tallet fvt., men bygger på Amos' fordømmelse av levestandarden blant de rike i Nordriket. I følge 2. Kongebok var det israelittenes synder som førte til Nordrikets undergang i 722 fvt. (2. Kongebok kapittel 17, vers 22–23).
Arkeologien
Det er funnet mange mindre kunstgjenstander fra denne tiden. Spesielt karakteristisk er de mange mindre luksusgjenstandene av utskåret elfenben. Det er også funnet et stempel som kan ha tilhørt en av hans tjenere, med innskriften «Shema, Jeroboams tjener». Allerede tidlig på 1900-tallet fant arkeologer en samling potteskår i en bygning som lå like ved det gamle kongeslottet. Disse har inskripsjoner på hebraisk, og viser at det foregikk en utstrakt transport av landbruksprodukter. På tross av at bibeltekstene gir inntrykk av at det foregikk en stor grad av ureglementert kult, så inneholder svært mange av navnene likevel deler av gudsnavnet Jahve (jaw), ikke av Baal.