Jimmy Carter – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Jimmy Carter

James Earl Carter, Jr.

Uttale

kˈa:tə

Født

1. oktober 1924, Plains, Georgia, USA

Virke

Politiker

Jimmy Carter

Jimmy Carter i desember 1976, før han ble innsatt som president 20. januar 1977.

Jimmy Carter er en amerikansk politiker fra Det demokratiske partiet. Han var USAs 39. president i perioden 1977–1981.

Bakgrunn

Jimmy Carter som ung kadett

Carter hadde bakgrunn som forretningsmann i Georgia, hvor han var peanøttbonde. Han er en aktivt troende baptist. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen, hvor han oppnådde graden løytnant.

JCarter var guvernør i hjemstaten fra 1970. Han var blitt valgt som konservativ, men i sine fire år som Georgias toppadministrator viste han interesse for å bedre kårene for de svarte og de mindre heldigstilte.

Carter som president

Camp David

Carters største utenrikspolitiske triumf var Camp David-avtalen i 1978 og den påfølgende fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979. Bildet viser Anwar Sadat (til venstre), Jimmy Carter og Menachem Begin i samtaler på Camp David.

I 1976 ble Carter (med Walter Mondale som visepresidentkandidat) valgt som USAs president. Han ble renominert i 1980, men tapte klart for Ronald Reagan.

Carters presidentperiode var preget av hans manglende politiske erfaring, spesielt utenrikspolitisk, og han ble på mange måter en fremmed i Washington. Innenrikspolitisk fikk han ikke den nødvendige støtte fra kongressen. Hans ambisiøse program for å få bedret menneskerettighetene ble ingen videre suksess, men skapte i stedet problemer, særlig i forholdet til Sovjetunionen og landene i Latin-Amerika. Avgjørende for valgnederlaget i 1980 var likevel det mange anså som hans lite handlekraftige håndtering av gisselkrisen i Iran i 1979–1980.

Carters største utenrikspolitiske triumf var Camp David-avtalen i 1978 og den påfølgende fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979. Dessuten fikk han gjennomført avtalen om Panama-kanalen i 1978 og SALT 2-avtalen i 1979.

Etter presidentvervet

Etter at han gikk av som president, har Carter vært brukt som fredsmegler i store deler av verden, særlig under president Clinton i 1990-årene. Han har også brukt sin autoritet som en respektert valgobservatør i en rekke land.

I 1986 opprettet han stiftelsen Carter-Menil Human Rights Foundation. Han fikk Nobels fredspris i 2002.

På grunn av disse merittene regnes han av mange som den amerikanske presidenten som har fått mest ut av embetet sitt etter at presidentskapet tok slutt. Det har ikke vært uten kontroverser. Carter hadde vært den første amerikanske presidenten til å snakke om et «palestinsk hjemland», noe som vakte sterke reaksjoner i USA og Israel. Denne kontroversen ble vekket til live igjen i 2006 da han publiserte boken Palestine: Peace not Apartheid, og da han uttalte at Hamas hadde blitt demokratisk valgt.

Carter har blant annet utgitt selvbiografien Keeping Faith. Memoirs of a President (1982), The Blood of Abraham. Insights into the Middle East (1985), White House Diary (2006) og Faith. A Journey for All (2018).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer