Johannes 12. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Johannes 12.

Johannes XII

Ottaviano

Octavianus

Octavian

Født

937

Død

14. mai 964

Johannes 12., italiensk geistlig som var pave fra 955 til 964.

Johannes fikk hjelp av den tyske kongen Otto 1 i sin strid med kong Berengar, og kronet i 962 Otto til tysk-romersk keiser som takk for hjelpen. Dermed ble forbindelsen mellom Italia og Tyskland innledet. Johannes konspirerte imidlertid snart mot Otto, som innsatte en motpave, Leo 8, men etter at Otto hadde forlatt Italia, tok Johannes en grusom hevn over motpavens tilhengere. Johannes var samvittighetsløs, makabert blasfemisk og usedelig. Pavestaten opplevde i hans tid sin største forfallsperiode.

Johannes var sønn av Alberik, som var sønn av den toskanske hertuginnen Marozia.