Johannes Ording – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Johannes Ording

Født

19. januar 1869, Drammen

Død

25. januar 1929, Bærum

Virke

Teolog

Familie

Foreldre: Rektor Jørgen Fredrik Ording (1832–88) og Marie Benedicte Wildhagen (1845–1913).

Gift 20.6.1896 med sin kusine Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (18.1.1874–31.5.1966), datter av prost Theodor Ording (1837–1908) og Andrea Hauge (1851–90; datter av Andreas Hauge, 1815–92).

Fetter av og svoger til Hans Ording (1885–1962); far til Arne Ording (1898–1967).

Johannes Ording var en norsk teolog. Han var professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo fra 1906 til 1926 og kom i hele sin professortid til å stå som en forgrunnsskikkelse for liberal teologi i Norge.

Ording tok teologisk embetseksamen i 1893 og ble dr. theol. i 1903. Han var personellkapellan ved Johanneskirken i Oslo fra 1894–1900.

I 1903 ble Ording universitetsstipendiat og konkurrerte samme år om det ledige professoratet i systematisk teologi ved universitetet etter Fredrik Petersen. I doktoravhandlingen Den religiøse erkjendelse, dens art og vished hadde Ording vist seg som representant for Albrecht Ritschls teologi, den ledende liberale retningen i den tyske systematiske teologien. I en konkurranseforelesning la han ifølge bedømmelseskomiteen for dagen en sakramentoppfatning som avvek så meget fra den lutherske bekjennelse at komiteen i 1904 ikke kunne anbefale ham utnevnt til professor i dogmatikk. Ved en ny professorkonkurranse ble han i 1905 innstilt til embetet av en ny bedømmelseskomité og universitetets organer.

På tross av protester fra kirkelige autoriteter og kristelige organisasjoner ble Ording av Christian Michelsens regjering utnevnt til professor i systematisk teologi i januar 1906. Kirkeministeren, Christoffer Knudsen, og professor Sigurd Odland søkte avskjed som følge av utnevnelsen. Den kom derved til å gi støtet til opprettelsen av Menighetsfakultetet.

Ording utgav blant annet Gammel og moderne kristendomsopfatning (1906), Den kristelige tro (2 bind, 1915) og Kristelig etik (1927). Han tok avskjed som professor i 1926 på grunn av sykdom.