John Grierson – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

John Grierson

Født

26. april 1898, Deanston, Skottland

Død

19. februar 1972, Bath, England

John Grierson var en britisk (skotsk) filmteoretiker og filmprodusent, oppvokst i Cambusbarron i Stirlingshire. Han var initiativtaker til og en drivkraft i den britiske dokumentarfilmbevegelsen fra slutten av 1920-årene.

Begrepet «dokumentarfilm» (engelsk: documentary) oppsto da Grierson brukte det i en anmeldelse av Robert Flahertys film Moana (1926). Han hadde stor tro på filmens oppdragende virkning i samfunnet, og ville med statlige midler lage dokumentarer om offentlige institusjoner og samfunnsproblemer. På denne tiden laget han filmen som skulle bli hans eneste som regissør, Drifters (1929), om sildefiskere i Nordsjøen.

Han organiserte Empire Marketing Board Film Unit og senere General Post Office Film Unit, og knyttet til seg entusiastiske filmarbeidere som Paul Rotha, Basil Wright og Edgar Anstey, samt utlendinger som Alberto Cavalcanti og Flaherty. Disse regissørenes dokumentarfilmer, som The Song of Ceylon (1935), Housing Problems (1935) og Night Mail (1936), var av høy kvalitet, og øvde stor påvirkning til inn i etterkrigstiden.

Grierson ble i 1939 hentet over til Canada, hvor han bygde opp National Film Board of Canada. Etter krigen fortsatte han som filmprodusent og filmteoretiker. Grierson og tradisjonen han skapte krevde «en kreativ bearbeidelse av virkeligheten», og filmene var preget av en allvitende forteller som henvendte seg direkte til publikum, ofte med et belærende budskap. Hans synspunkter er samlet i Grierson on Documentary (1946; redaktør: Forsyth Hardy).