John av Gaunt – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

John av Gaunt

engelsk John of Gaunt

Født

1340, Gent, Flandern

Død

3. februar 1399, Leicester Castle, England

John av Gaunt var hertug av Lancaster, sønn av Edvard 3 og far til Henrik 4.

Hertugtittelen fikk John gjennom ekteskapet med Blanche av Lancaster i 1359, og de rike landeiendommene som fulgte med tittelen gjorde John til en av Englands rikeste menn. Brødrene Lionel og Edvard den svarte prins var på 1360-tallet opptatt i henholdsvis Irland og Aquitania og det gjorde John til en av de viktigste innenlands støttespillere for Edvard 3.

John av Gaunt ledet fra 1369 flere engelske styrker mot Frankrike i den fasen av Hundreårskrigen som har blitt kjent som den karolinske krigen. Det ble ingen militær suksess for engelskmennene. Johns styrke var diplomati og forhandlinger, og hertugens rikdom gjorde ham i stand til å demonstrere en like overdådig praktufoldelse som sine franske motparter.

Edvard den svarte prins døde i 1376, og Edvard 3 i 1377. Tronen ble overtatt av den den svarte prinsens 10 år gamle sønn, Rikard 2, og som onkel utøvde John av Gaunt stor innflytelse over den mindreårige kongen. John forhandlet med misfornøyde aristokrater på Rikards vegne, holdt de besværlige Londonborgerne i sjakk og beskyttet den radikale teologen John Wycliffe for å begrense kirkens makt. John forlot ikke kongens side da hans egen sønn og arving Henrik Bolingbroke, den senere Henrik 4, ble forvist fra England i 1398.

Da John av Gaunt døde i 1399 inndro Rikard 2 hans titler og landeiendommer, noe som gjorde at kongen mistet mange støttespillere. Henrik Bolingbroke invaderte samme år og ble raskt tatt til konge.