Joshia – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Joshia

Josjia, Josia; Josiah

Joshia var konge av Juda cirka 639–609 fvt., sønn av Amon. Da Det nyassyriske riket brøt sammen og ble erobret av babylonerne, benyttet han anledningen til å utvide rikets område til å omfatte store deler av det tidligere israelittiske Nordriket (Samaria).

Best kjent er han likevel for sin kultreform i cirka 622 fvt., som hadde til hensikt å fjerne all ikke-jahvistisk kult. Dette skal ha vært en videreføring av kong Hiskias reformer og ha stått i sterk motsetning til Manasses religiøse praksis. Reformene kom i stand på grunnlag av en lovbok som øverstepresten, Hilkia, skal ha funnet i tempelet i Jerusalem i forbindelse med et ombyggingsarbeide (2. Kongebok 22,8). Andre tekster tyder på at Joshia hadde begynt å fjerne gudestatuer eller gudebilder, som de såkalte Ashera-pælene, allerede som tolvåring.

Bibelforskningen har lenge antatt at den omtalte lovboken kan ha vært en versjon av 5. Mosebok, Deuteronomium. Hovedhensikten med reformene later til å ha vært å få sentralisert kulten i Jerusalem. Hittil hadde Jahve-kulten også vært praktisert på mindre kultsteder rundt om i landet. Reformene innebar også at alle prestene nå måtte tjenstegjøre i Jerusalem. Joshia skal da også ha vært den som innførte en felles pesach-kult i Jerusalem (2. Krønikebok 35).

I motsetning de de fleste av sine forgjengere, omtales Joshia utelukkende positivt i bibeltekstene (2. Kongebok 23,25) Joshia falt i kamp mot farao Nekho ved Megiddo.