Julius 3. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Julius 3.

Julius III, egentlig navn Giovanni Maria del Monte

Født

10. september 1487, Roma

Død

23. mars 1555, Roma

Julius 3., italiensk geistlig som var pave fra 1550 til 1555.

Julius ble kardinal i 1536. Som den fremste av de pavelige legater åpnet han konsilet i Trento 13. desember 1545 (Trient-konsilet) der han fremhevet pavens autoritet overfor konsilet og den tysk-romerske keiser Karl 5. I 1547 fikk han konsilet flyttet til Bologna.

7. februar 1550 ble han valgt til pave etter et langvarig konklave (pavevalg) med i alt 60 valgomganger. Han ønsket å forhandle med protestantene om gjenforening av kristenheten, også med tanke på felles motstand mot tyrkerne. I 1551 sammenkalte han igjen konsilet i Trento, men da Henrik 2 av Frankrike truet med skisma og inngikk forbund med tyske protestantiske fyrster, oppløste han på nytt konsilet i 1552.

Til tross for praktglede og nepotisme arbeidet Julius for reformer i kirken. I 1550 gav han jesuittene endelig godkjennelse og støttet deres misjonsvirksomhet. Gjennom kardinal Reginald Pole oppnådde han i 1554 å gjenforene England med den romersk-katolske kirken, dog uten varig virkning.