Karl 3. – konge av Spania – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Karl 3.

Karl III Carlos III

Født

20. januar 1716, Madrid

Død

14. desember 1788, Madrid

Karl 3., konge av Spania fra 1759 til 1788. Han var sønn av Filip 5 og Elisabet av Parma. Han ble først konge av Napoli i 1735–1759 som Karl 7, og arvet deretter Spania etter sin halvbror Ferdinand 6.

Karl regnes som en typisk representant for det opplyste eneveldet. Han motarbeidet all innskrenkning av kongemakten, men var en utrettelig reformator og velferdspolitiker. Sivil rettspleie ble fjernet fra kirkens innflytelse. Jesuittene ble forvist fra landet i 1767, og Karl deltok i arbeidet for å få ordenen avskaffet i 1769.

I utenrikspolitikken holdt Karl seg til Frankrike, og han sluttet i 1761 den bourbonske familiepakt. I 1762 ble han med i krig mot Storbritannia. Dette førte til nederlag både til sjøs og i Portugal, og Spania tapte Florida. Etter å ha støttet de britiske koloniene i Nord-Amerika i deres kamp for selvstendighet, fikk Spania Florida igjen i 1783.