Karl Liebknecht – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Karl Liebknecht
Født
13. august 1871, Leipzig
Død
15. januar 1919, Berlin
Karl Liebknecht var en tysk jurist og revolusjonær politiker. Han var en av lederne for den tyske sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, og deltok i 1907 i stiftelsen av Den sosialistiske ungdomsinternasjonale. Sammen med Rosa Luxemburg ledet han den revolusjonære fløyen av spartakister i den tyske arbeiderbevegelsen.
Motstand mot krigen
Liebknecht var medlem av riksdagen fra 1912, hvor han var en av 14 sosialdemokrater som ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 i gruppen stemte mot krigsbevilgninger, men bøyde seg for partidisiplinen i selve riksdagsmøtet.
Liebknecht var alminnelig ansett for landsforræder, og ble ekskludert fra riksdagsgruppen og innkalt til militært arbeid. 1. mai 1916 prøvde han å få i stand en demonstrasjon mot krigen og ble dømt til tukthus. Han ble løslatt like før Tysklands militære sammenbrudd i 1918.
Spartakus-opprøret
Sammen med Rosa Luxemburg ledet han den revolusjonære fløyen av spartakister i den tyske arbeiderbevegelsen, og redigerte deres avis Die Rote Fahne («den røde fane»). I januar 1919 deltok Liebknecht som revolusjonsutvalgets leder i Spartakus-oppstanden, som han for øvrig hadde frarådet, og ble sammen med Rosa Luxemburg myrdet av reaksjonære offiserer som skulle føre dem i fengsel.
Liebknecht arbeidet som advokat i Berlin. Han var sønn av Wilhelm Liebknecht.