Kim Jong Il – Store norske leksikon (original) (raw)

Kim Jong Il, nordkoreansk statsleder fra 1994 til 2011. Han var sønn av Juche-partiets grunnlegger Kim Il Sung.

Kim Jong-il startet sin karrière i det nord-koreanske kommunistpartiet i 1964 etter økonomistudier ved universitetet i Pyongyang. Han ble sekretær i partiets sentralkomité i 1973, og fra denne tiden utpekt som sin fars etterfølger. I 1974 ble han medlem av politbyrået, i 1980 av politbyråets eksekutivkomité og av militærkommisjonen. I 1991 ble han hærens øverstkommanderende og i 1992 utnevnt til marskalk.

Etter farens død i 1994 var han i en flerårig sørgeperiode Nord-Koreas fremste leder, uten å være formelt innsatt i farens tidligere maktposisjoner. I 1997 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, og i 1998 formann i den nasjonale forsvarskomiteen, det vil si statsoverhode.

I løpet av sin karrière holdt Kim Jong-il bare én offentlig tale, da han i 1992 ropte følgende setning inn i en mikrofon mens han inspiserte en militærparade: «Ære til de heltemodige soldatene i Folkets armé!». Hans personlige liv var i stor grad unndratt offentligheten.

Kim markerte seg med, også i offentlige sammenhenger, å opptre i en enkel «mao-dress». Han mottok en rekke ærespriser og utmerkelser, blant annet Kim Il Sung-prisen, Kim Il Sung-ordenen (tre ganger) og ble kåret til Helt av Folkerepublikken Nord-Korea to ganger. Mens den nasjonale Juche-ideologien ble skapt av faren Kim Il Sung, var songun-politikken, først lansert i 1995, i første rekke knyttet til Kim Jong-il. Songun, som ble begrunnet med hensynet til trusler utenfra, satte de væpnede styrker i sentrum for Nord-Koreas politikk og utvikling. Mye tydet på at Kim i stigende grad fra 2002 gjorde «Hæren først» til basis for sin politikk, delvis på bekostning av regjering og parti.

Kim Jong-ils tid som statsleder var preget av den prekære matmangelen i landet, og av et vekslende forhold til omverdenen. Den begynnende avspenningen og den forsonende holdningen overfor Sør-Korea som Kim demonstrerte under møtet med den sørkoreanske presidenten Kim Dae Jung i 2000, tok brått slutt da George W. Bush i januar 2002 plasserte Nord-Korea i «ondskapens akse». Situasjonen ble ytterligere spent da Kim i 2005 erklærte Nord-Korea som atomvåpenmakt.

Kim Jong-il ble titulert som «Den kjære leder» inntil 1994, da han arvet farens tittel «Den store leder». I likhet med sin far var han gjenstand for en personkultus med religiøse trekk, og omtales i propagandaen som en av historiens største universalgenier. I motpropagandaen fra sør ble han betegnet som en playboy med overdådige mat- og drikkevaner og en kolossal samling Hollywoodfilmer. Kim Jong-ils fødselsdag, 16. februar, blir feiret som årets største nasjonale begivenhet med fyrverkeri, storslagne masseoppvisninger og ekstrarasjoner.

Kim Jong-il døde av hjerteinfarkt i 2011, 69 år gammel. Han etterlot seg et land i internasjonal isolasjon, herjet av hungersnød. Matmangelen mellom 1995 og 1999 skal ha krevd opptil en million nordkoreanske liv. Samme år overtok hans yngste sønn, Kim Jong-un, lederposten.