King's English – Store norske leksikon (original) (raw)
King's English, kongens engelsk, er normert engelsk. Under regjerende dronninger heter det Queen's English. King's English er i de fleste tilfeller sammenfallende med Received Pronunciation; uttalenormen som blir oppfattet som tradisjonell standarduttale av britisk engelsk.
Faktaboks
Uttale
– ˈiŋgliʃ
Også kjent som
Received Pronunciation
Uttrykket skal ha vært vanlig også på Shakespeares tid.
The King's English var også tittelen på en bok om engelsk språk og grammatikk publisert i 1906 av Henry Watson Fowler og Francis George Fowler.