Knossos – Store norske leksikon (original) (raw)
En del av det rekonstruerte partiet ved nordinngangen, med de karakteristiske søylene.
En del av Knossos-anlegget på Kreta. Murer og søyler rekonstruert av Arthur Evans.
Knossos. Interiør med sterkt restaurerte veggmalerier i østfløyen.
Grunnplan som viser hvordan alle de små rommene lå rundt en stor, åpen sentralplass. – Se også bilde under egeisk kultur.
Knossos er en oldtidsby ved Kretas nordkyst, nær det moderne Iraklion. Knossos var Europas første storby med kanskje så mange som 100 000 innbyggere.
Faktaboks
Uttale
knˈossos
Palasset
Det store palasset i Knossos, som etter sagnet tilhørte kong Minos, ble påbegynt på 1900-tallet fvt. og ble skadet flere ganger ved jordskjelv. Det palasset vi ser i dag, ble bygget på 1500-tallet fvt. og ødelagt ca. 1400 fvt., sannsynligvis på grunn av vulkanutbrudd på øya Thera.
Palasset dekket en flate på 20 000 m2 og bestod av en rekke bygninger på opp til fem etasjer, på ulike nivåer, forbundet med trapper. Den uoversiktlige grunnplanen stemmer godt med sagnet om labyrinten som er knyttet til dette palasset. Bygningene er gruppert rundt et stort gårdsrom, 60 x 29 meter, og tjente mange forskjellige formål: beboelsesrom, representasjonsrom, kultrom, store magasiner og verksteder. Antakelig kunne palasset huse flere hundre mennesker. Tronsalen inneholder verdens eldste tronstol, utført i alabast. Ved siden av tronsalen er det et basseng, sannsynligvis for rituelle bad i forbindelse med kongekulten. De offisielle rommene og herskerfamiliens værelser er praktfullt utstyrt med fresker.
Arkeologisk utgraving
Oksehoderelieff fra 1500-tallet fvt.
Palasset ble utgravd etter 1900 av Arthur Evans, og er vel sterkt restaurert etter vår tids oppfatning. De mange søylene av tre i saler og på trappeavsatser er erstattet med malte søyler av sement. Palasset har mindre preg av borg og forsvarsanlegg enn anleggene i Mykene og Tiryns på fastlandet.