Kurilergropen – Store norske leksikon (original) (raw)

Kurilergropen er en renne i nordvestlige del av Stillehavet, utenfor sørøstkysten av Kurilene. Gropen er omlag 2 900 kilometer lang, og største dyp er målt til 10 542 meter.

Kurilergropen er starten på en rekke forsenkninger i Stillehavet, som strekker seg fra Kurilergropen i nord til Japangropen, Boningropen og Marianegropen i sør. Denne rekken av forsenkninger markerer konvergens- og kollisjonsområdene mellom Stillehavsplaten og litosfæreplatene mot vest.

Kurilergropen befinner seg i en subduksjonssone, og det er registrert flere jordskjelv i området. Det sterkeste skjelvet fant sted 4. november 1952, og var av styrke 9 på Richters skala.

I 2018 ble en stor amfipode, Rhachotropis saskia, oppdaget i Kurilergropen. Med denne er det totalt åtte dyphavsarter som har blitt oppdaget og beskrevet fra dette området.