Lago di Garda – Store norske leksikon (original) (raw)

Lago di Garda er den største innsjøen i Italia og den østligste av de norditalienske sjøene i Alpeforlandet. Den har et areal på 368 km2, befinner seg 65 meter over havet og er på det dypeste 346 meter dyp.

Tilløp fra nord er Sarca, avløp i sør Mincio til Po. Den nordlige smale delen ligger mellom høye fjell; grønne og frodige i vest, nakne og bratte kalkfjell i øst. Monte Baldo (2218 meter over havet) skiller sjøen fra Adige-dalføret i øst. Den sørlige delen er bredere og nesten rund, og sperres fra Posletta utenfor av en veldig endemorene, dannet under istiden.

Klimaet er mildt, og tillater dyrking av oliven, sydfrukter, laurbær, sypresser, agaver og palmer. Den sørlige delen av vestkysten er særlig frodig, med vakre hager.

Det er stor turisttrafikk i småbyene Salò, Gargnano, Riva del Garda, Gardone-Riviera og Malcesine. Innsjøen ble av romerne kalt Lacus Benacus. Den nordligste delen tilhørte Østerrike til 1919.