Latvias geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Over halvparten av Latvias areal ligger under 100 meter over havet. Den jevne kysten mot Østersjøen er dekket av sanddyner, og innenfor finnes det marskland og små laguner.

Rigabukta og det sentrale lavlandet var en gang bunnen av en stor innsjø som utviklet seg da innlandsisen under kvartærtiden trakk seg tilbake for omtrent 10 000 år siden. Berggrunnen består av lag med devonsk kalkstein og sandstein, med svak helning mot sørøst og sørvest, som nesten overalt er dekket av løsmasser fra istiden. Over den marine grense (30–40 meter over havet) brer det seg et småbakket moreneland.

Fra Rigabukta strekker Vidzeme-høydedraget seg nordøstover, med landets høyeste punkt, Gaizina kalns, 312 meter over havet. I vest ligger de lavere Kurzemehøydedragene. I Sørøst-Latvia strekker Den baltiske morenerygg (Latgale) seg i retning nordøst–sørvest, med høyder på opptil 275 meter over havet. Gjennom dette bakkeområdet renner Daugava – Latvias eneste større elv – fra Valdajområdet i Russland i sørvest og ut i Rigabukta.