Lauritz Johnson – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Lauritz Johnson

Lauritz Jacob Johnson

Født

21. september 1906, Nøtterøy, Vestfold

Død

7. februar 1992, Oslo

Virke

Kringkastingsmedarbeider

Familie

Foreldre: Lektor Jonathan Johnson (1866–1953) og Karen Sofie Berg (1879–1961).

Gift 1935 med Birte Julie Annelise Hauch (20.12.1911–10.4.2002), datter av professor, dr.med. Erik S. A. Hauch (1871–1945) og Julie Anna David (1879–1953).

Sønnesønn av Gisle Christian Johnson (1822–94); tremenning av Kaare Espolin Johnson (1907–94) og Alexander Lange Johnson (1910–89).

Lauritz Johnson

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Lauritz Johnson var en norsk programleder, programskaper, NRK-leder og forfatter. Han var landskjent som «barnetimeonkel» fra midten av 1900-tallet, først på radio og deretter også på TV. Som hele Norges «onkel Lauritz» fikk han en offentlig rolle som oppdrager, inspirator og kulturformidler for flere generasjoner barnefamilier.

Han var leder av barne- og ungdomsavdelingen i radio fra 1946, deretter programredaktør for samme avdeling i TV fra 1959 til 1974.

Bakgrunn

Johnson ble født på Nøtterøy utenfor Tønsberg som en av åtte søsken. Han fortalte at han ble oppdratt med kjærlighet, omsorg og respekt, verdier som skulle bli grunnelementer i hans senere forhold til barn.

Han spilte en rolle i spillefilmen Bergenstoget plyndret i natt (1928) før han tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) i 1930. I 1935 giftet han seg med danske Birte Hauch. De fikk fire barn, blant annet den senere kjente NRK-kanalverten Kristin Espolin Johnson (1940–2019).

Etter en tid som overrettssakfører på Nøtterøy, skrev Johnson boken Mens vi venter (1934), som handler om fattige jurister som ikke fikk arbeid. Han prøvde seg også som frilansjournalist.

I 1937 fikk Johnson jobb i NRK, og han var medarbeider i foredragsavdelingen frem til andre verdenskrig.

Radio-karriere

Da NRK-staben igjen etter krigen, så programsjef Olav Midttun etter en leder for barneprogrammene. Lauritz Johnson var den av programsekretærene som selv hadde flest barn, og juristen fra foredragsavdelingen ble derfor første sjef for barne- og ungdomsprogrammer i NRK. Men han stilte visse betingelser: Han ville ha et pikekor, et guttekor og et juniororkester, og han ville ha hørespill for barn hver lørdag. Slik ble det.

I løpet av kort tid bidro NRKs satsing på barn til en gullalder for norsk barnelitteratur. Anne-Cath Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen samlet lyttere rundt Barnetimen for de minste, mens Amund Schrøder og Nils-Reinhardt Christensen begge bidro med over 30 hørespill i lørdagsprogrammet Barnetimen.

«Stompa»-serien var basert på bøker av engelske Anthony Buckeridge og instruert av Christensen, mens Lørdagsbarnetimen med «tante Sonni» (Holtedahl Larsen) og «onkel Lauritz» som programledere ble en institusjon. Barnetimen gikk fra 1924 til 2010, og var det lengstlevende radioprogrammet i verden da det ble nedlagt.

Bak bokserien Barnetimeboka lå et ønske om å aktivisere barna, og blant de mest kjente utgivelsene er boken om flyktningepiken Toya, filmatisert som Toya (1956). Et annen vellykket konsept var Thorbjørn Egners malerklubb, som etter hvert fikk 10 000 medlemmer.

Parallelt med Barnetimen vokste Jentekoret og Guttekoret (nå Sølvguttene), ledet av henholdsvis Marie Foss og Torstein Grythe.

TV-karriere

Da NRK TV ble opprettet i 1960, var det en selvfølge at Lauritz Johnson skulle lede barne- og ungdomsavdelingen. Etter to år som leder for både TV- og radioavdelingene valgte Johnson å konsentrere seg om førstnevnte, der han var med å utvikle tv-serier av kjente romaner som Greven av Monte Cristo, Den røde pimpernell og Lille Lord Fauntleroy.

Grunnlaget for Johnsons programmer var de tre «opp-er» – _opp_lysning, _opp_levelse og _opp_dragelse. Barns nysgjerrighet skulle få næring, og ikke bare når de selv uttrykker interesse.

Barne- og ungdomsavdelingen vokste i 1970-årene, med flere ukentlige programmer for alle aldersgrupper. Avdelingen vant internasjonale priser for beste barneprogram, og ble et sted for eksperimentell programutvikling.

Lauritz Johnson gikk av som programredaktør i 1974, men var hyppig gjest i NRK-programmer i mange år senere.

Johnson hadde et kristent livssyn, men holdt fast ved forskjellen mellom forkynnelse og opplysning, noe som også senere har preget NRKs linje for programmer med religiøst innhold for barn. Fortellinger og dramatiseringer om Jesu liv var naturlige i forbindelse med de kristne høytidene, etter hvert ble det også plass til informasjon og fortellinger fra andre livssyn og religioner.

Kulturell og humanitær innsats

Ved siden av sitt arbeid i NRK fant Lauritz Johnson tid til kulturell og humanitær innsats på flere fronter. Han og kona Birte startet tidlig teaterklubb for unge tenåringer, «Åndeklubben», hvor de leste og diskuterte skuespill fra Sofokles til Nordahl Grieg.

Ekteparet Johnson skaffet i 1960-årene utdannelse og opphold i Norge til 45 tibetanske gutter, i samarbeid med Dalai Lama. Som medlem av Sør-Afrikakomiteen bidro han til en tilsvarende ordning for afrikansk ungdom.

Forfatterskap

Johnson ga ut romanene Mens vi venter (1934) og Verden det er meg (1945), samt reiseboken Bli med til Afrika (1958) og barnefortellingene Pannekakelua og andre historier (1968). Han redigerte Fasiten: Ungdommens egen bok fra 1961 til 1968, en kunnskapsbok for ungdom.

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Lauritz Johnson

Historisk befolkningsregister-ID

pf01036502000521

Kommentarer