Lausitz – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Lausitz
Uttale
lˈausits
Lausitz, landskap i Tyskland, mellom øvre Elben, Oder og Sudetene, omkring elvene Spree og Neisse, består av de tidligere markgrevskapene Ober- og Nieder-Lausitz.
Ober-Lausitz er et åslandskap, med høyder på opptil 1010 moh. i Lausitzer Gebirge. Nieder-Lausitz er et flatt myr- og sandjordlandskap med betydelige brunkulleier. Lausitz har stor trevare- og tekstilindustri.
Historie
Landskapet var opprinnelig bebodd av en vestslavisk stamme, lusizere (derav navnet Lausitz) eller sorbere. På 900-tallet ble Lausitz kristnet og skattskyldig til den tyske kongen, i 1253 kom det under Brandenburg.
I 1635 ble landskapet avstått til kurfyrsten av Sachsen, og i 1815 kom hele Nieder-Lausitz og det østlige Ober-Lausitz under Preussen. Ved opprettelsen av Oder-Neissegrensen i 1945 kom det østlige Lausitz under Polen. Den sorbiske befolkningen ble i 1948 garantert retten til å bruke sitt eget språk og bevare sine tradisjoner.