Led Zeppelin – Store norske leksikon (original) (raw)

Led Zeppelin var tidligere ei britisk hardrockgruppe dannet i London i 1968 av gitaristen Jimmy Page (født 1944), bassisten og keyboardisten John Paul Jones (født 1946), vokalisten Robert Plant (født 1948) og trommeslageren John Bonham (1948–1980).

Led Zeppelin var et at de mest innflytelsesrike bandene innen hardrocken, men hadde også en akustisk og myk side, som var inspirert av folkemusikk fra flere land. Stairway To Heaven (1971) er en av tidenes mest spilte låter, mens Whole Lotta Love (1969) har et av verdens mest berømte gitarriff.

Gruppas rock er fundamentert i blues, og på flere låter har de «lånt» fra Willie Dixon, Howlin' Wolf, Albert King og Robert Johnson. Andre låter er inspirert av britisk folkemusikk og arabisk musikk, mens Plants tekster tidvis er preget av keltisk og norrøn mytologi, J. R. R. Tolkien og det okkulte. Page var fast produsent og skrev det meste av musikken, og Plant dannet heavy metal-skole med sin lyse stemme og sine imponerende og lange skrik.

Page og Jones fra London levde godt som studiomusikere på 1960-tallet. Page var medlem av The Yardbirds fra 1966, men da bandet ble oppløst i 1968, dannet han The New Yardbirds sammen med Plant og Bonham fra Birmingham-distriktet og Jones. Etter et navneskifte platedebuterte de med albumet Led Zeppelin i 1969. Takket være omfattende turnévirksomhet oppnådde de raskt en fantastisk popularitet og framsto som stilskapere innen hardrock og heavy metal. Enda bedre solgte oppfølgeren Led Zeppelin II (1969), som ga bandet en stor USA-hit med Whole Lotta Love.

I Storbritannia ga ikke Led Zeppelin ut singler, men i USA nådde de Topp 30 også med Immigrant Song (1970), Black Dog (1971), D'yer Mak'er (1973) og Fool In The Rain (1979). Også de neste albumene oppnådde snart klassikerstatus: Led Zeppelin III (1970), Led Zeppelin IV (1971), Houses Of The Holy (1973) og Physical Graffiti (1975). Albumet Physical Graffiti toppet USA-listene i seks uker med låter som Kashmir, Trampled Under Foot og In My Time of Dying.

Bandet fikk mer blandet kritikk for livealbumet og filmen The Song Remains The Same (1976) og studioalbumene Presence (1976) og In Through The Out Door (1979). Led Zeppelin ble oppløst i 1980, da Bonham døde etter lang tids alkoholmisbruk. Han regnes stadig som en av rockens mest innflytelsesrike trommeslagere. Plant og Page, som må regnes blant de betydeligste sangerne/gitaristene i rocken, gjorde seg gjeldende i andre sammenhenger og har også samarbeidet i perioder, for eksempel på livealbumet No Quarter – Unledded (1994) og studioalbumet Walking Into Clarksdale (1998). Jimmy Page har bare utgitt ett album i eget navn, Outrider (1988). I 2000 kom hans livealbum med The Black Crowes, Live at the Greek.

Som gruppe har Led Zeppelin bare opptrådt ved tre anledninger siden oppløsningen: I 1985 på Live Aid-konserten, i 1988 og i 2007. De to siste gangene spilte Plant, Page og Jones med John Bonhams sønn Jason på trommer, først i anledning plateselskapet Atlantic Records' jubileum, så for å hylle Atlantics avdøde grunnlegger Ahmet Ertegün. 2007-konserten ble i 2012 utgitt under tittelen Celebration Day. Tidligere uutgitte opptak med Led Zeppelin er kommet ut på Coda (1982), BBC Sessions (1997, live) og How The West Was Won (2003, live).

Jimmy Page bidro også til å gjøre moderne okkultisme både mer kjent og anerkjent. Han kjøpte blant annet Boleskine House ved Loch Ness i Skottland, som tidligere var eid av den britiske magikeren Aleister Crowley. Crowley hadde tidlig på 1900-tallet utført langvarige ritualer på eiendommen.