Liv Dommersnes – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Liv Dommersnes
Liv Strømsted
Født
28. september 1922, Kristiania (Oslo)
Død
6. april 2014, Oslo
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Butikksjef Jørgen Andreas Strømsted (1891–1942) og Signe Beatrice Hansen (1893–1984).
Gift 1) 23.12.1945 med skuespiller Jens Bolling (1915–92), ekteskapet oppløst 1952; 2) 6.4.1968 med overlege Ivar Dommersnes (21.3.1913–6.2.1994), sønn av maskinmester Åsmund Dommersnes (1886–1964) og Marta Drange (1896–1966).
Foto 1980. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Liv Dommersnes
Liv Dommersnes var en norsk skuespiller.
Hun debuterte i 1941 som Helga i Bjørnstjerne Bjørnsons Geografi og Kærlighed på Nationaltheatret, regissert av Bjørn Bjørnson.
Dommersnes var ansatt ved Nationaltheatret fra 1941 til 1945 og fra 1949 til 1962. Hun var sentral i Studioteatret fra 1945 til 1949, og ansatt ved Edderkoppen i 1962–1963 og Oslo Nye Teater i 1964–1965. Også ved Rogaland Teater, Radioteatret og Fjernsynsteatret tolket hun en rekke roller, og hun underviste ved Statens Teaterhøgskole.
Hun spilte betydelige roller i klassisk og moderne repertoar, blant annet Rakel i Bjørnsons Over Ævne I (Nationaltheatret, 1949); Julie i Shakespeares Romeo og Julie (Nationaltheatret, 1952), Jeanne d'Arc i Jean Anouilhs Lerken (Nationaltheatret, 1954), Varja i Anton Tsjekhovs Kirsebærhaven (Nationaltheatret, 1959),Margaret (Maggie) i Tennessee Williams' Katt på hett blikktak (Nationaltheatret, 1956)og Ysé i Dagen vender av Paul Claudel (Oslo Nye Teater, 1965). Hennes kvinneskildringer var båret av følelse, men samtidig oppfattet med realistisk dømmekraft og intellektuell pregnans.
Hun var kjent som en innsiktsfull Ibsen-tolker, blant annet med rollene som Hilde Wangel i Byggmester Solness (Nationaltheatret, 1950) og igjen i Fruen fra havet (Nationaltheatret, 1952), Svanhild i Kjærlighetens komedie (Nationaltheatret, 1956), Thea Elvsted i Hedda Gabler (Nationaltheatret, 1960) og Nora i Et dukkehjem, en rolle hun spilte for Rogaland Teater (1950), i Radioteatret (1953), på Riksteatret (1956) og på Nationaltheatret (1957). Hun spilte Solveig i Peer Gynt på Rogaland Teater i 1951, og Mor Aase i samme stykke på Nationaltheatret i 1985.
Dommersnes må også regnes blant landets fremste lyrikktolkere, som blant annet arbeidet med Olaf Bulls, Edith Södergrans og Claes Gills poesi. Etter en lang periode der hun utelukkende viet seg til arbeidet med poesien, vendte hun i 1985 tilbake til Nationaltheatret, hvor hun sporadisk gjorde seg bemerket i mer eksperimentelle forestillinger, hovedsakelig på Amfiscenen.
Selvbiografien Alt har sin tid utkom i 2001.
Dommersnes var statsstipendiat fra 1984. Hun mottok en rekke priser, blant annet Oslo bys kunstnerpris i 1985, Premio de Elonora Duse i 1987, Aase Byes Ærespris i 1995, Herman Wildenveys poesipris i 1999, Anders Jahres kulturpris i 2000 og NRK Radioteatrets ærespris i 2001. I 2000 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.