Luciano Pavarotti – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Luciano Pavarotti

Født

12. oktober 1935, Modena, Italia

Død

6. september 2007, Modena, Italia

Luciano Pavarotti var en italiensk sanger, sin generasjons mest berømte lyriske tenor. Han ble ansett som en av 1900-tallets fremste bel canto-sangere.

Pavarotti var opprinnelig lærerutdannet i hjembyen Modena, og virket som lærer i to år, mens han studerte sang privat. Han debuterte i 1961 som Rodolfo i La Bohème (Puccini) i Reggio Emilia etter å ha vunnet en internasjonal sangerkonkurranse der samme år. Han fikk raskt engasjementer på de store operascenene; Covent Garden i 1963, Glyndebourne-festivalen 1964, La Scala i 1965 og Metropolitan i 1968.

Blant hans roller er Arturo i I Puritani (Bellini) , Nemorino i Elskovsdrikken (Donizetti), Verdi-roller som Hertugen av Mantova i Rigoletto, Riccardo i Maskeballet og tittelrollen i Otello, samt Puccini-roller som Calaf i Turandot og Cavaradossi i Tosca. Hans stemmeprakt, personlighet og berømmelse medvirket internasjonale til en økt interesse for opera i det 20. århundre.

I 1980-årene ble Pavarotti et begrep også utenfor operafeltet. Han fikk enorm suksess med konseptet «De tre tenorer» med Plácido Domingo og José Carreras (første gang under fotball-VM i Roma 1990), og opptrådte ofte sammen med popartister. Pavarotti har hatt flere opptredener i Oslo. Hovedrolle i filmen Yes, Giorgio (Den store Giorgio, 1982). Han ble tildelt Nansenprisen i 2001.