Ludvig 13. – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Ludvig 13.
Ludvig XIII
Født
27. september 1601
Død
14. mai 1643
Ludvig 13
Ludvig 13 var fransk konge fra 1610 til 1643. Ludvig var ni år gammel da han ble konge etter sin far, Henrik 4. Ludvigs mor, Maria av Medici, var formelt hans formynder frem til 1614, men i praksis overlot hun makten til sin italienske favoritt, Concino Concini og hans kone, Leonora Galigaï.
Regjeringstid
Under formynderstyret styrket adelen sine privilegier og fordelte lønnsomme stillinger i regjeringen mellom seg. I 1617 fikk Ludvig 13 Concini myrdet og tvang moren i eksil i Blois utenfor Paris og kvittet seg med hennes ministre – deriblant den fremtidige kardinal Armand de Richelieu. Fra Blois konspirerte Maria av Medici ustanselig mot sin sønn, og adelen gjorde opprør mot kongemakten. Uroen ble først overvunnet etter at Ludvig forsonet seg med sin mor i 1624 og gjorde Richelieu til sin fremste minister.
Forholdet mellom Ludvig og Richelieu var preget av tett samarbeid, og de jobbet sammen for å forsterke kongemaktens autoritet i hele riket. Adelens uopphørlige motstand, ofte initiert av kongens bror, Gaston av Orléans og dronningmoren, med støttet fra Habsburgerne, preget det politiske landskapet i Frankrike fram til kongens død. Flere sammensvergelser mot kongen ble slått ned (i 1632, 1641 og 1642), deres ledere ble henrettet og mange borger bygd ned.
Kongens styre kjennetegnes ellers av kampen mot habsburgerne i Spania og en svekkelse av protestantenes (hugenottenes) posisjon i riket. I 1629 mistet protestantene de politiske og militære privilegiene de hadde fått med det nantiske ediktet fra 1598. Da Richelieu døde 4. desember 1642, videreførte kongen kardinalens innenriks- og utenrikspolitikk, denne gangen i samarbeid med kardinal Mazarin.
Ekteskap og familie
Ludvig giftet seg med Anna av Østerrike i 1615, og de fikk sønnen Ludvig, den senere Ludvig 14. Før Ludvig 13 døde 14. mai 1643, organiserte han et formyndestyre under dronningens ledelse til sin fem år gamle sønn.