Ludvig Filip 1. – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Ludvig Filip 1.
Ludvig Filip I, fransk Louis-Philippe
Født
6. oktober 1773
Død
26. august 1850
Ludvig Filip 1 (Louis-Philippe). Etter maleri av F. Winterhalter, Musée de Versailles.
Honoré Daumiers tegning (etter et forlegg av Charles Philipon) av Ludvig Filip som en pære ble en av 1800-tallets store karikaturer. Fra vittighetsbladet Le Charivari.
Ludvig Filip 1. var fransk konge fra 1830 til 1848. Han var sønn av hertug Filip av Orléans (Philippe Égalité).
Ludvig Filips regjeringstid kalles «julikongedømmet» eller «borgerkongedømmet», og han selv kalles ofte «borgerkongen». Ludvig Filips regjeringstid både begynte og sluttet med en revolusjon. Han ble valgt til konge etter julirevolusjonen og ble styrtet ved februarrevolusjonen.
Revolusjonær og emigrant
Ludvig Filip delte sin fars sympatier for den franske revolusjonen, og gikk i 1792 inn i revolusjonsgeneralen Dumouriez' hær og deltok i slagene ved Valmy og Jemappes, men i 1793 flyktet han til Østerrike.
Som emigrant flakket Ludvig Filip omkring. Han besøkte blant annet Norden og kom i 1795 helt til Nordkapp. Senere dro han til Amerika, og i årene 1800–1808 bodde han i Storbritannia.
Konge av Frankrike
I 1809 giftet han seg med Marie Amélie, datter av Ferdinand 1. av De to Sicilier. Ludvig Filips forhold til de franske kongene Ludvig 18. og Karl 10. var kjølig, og under restaurasjonen av monarkiet etter napoleonstiden inntok han en noe tilbaketrukket stilling. Under julirevolusjonen i 1830 ble Ludvig Filip utropt til riksforstander, og senere samme år ble han valgt til konge.
Hans regjering begunstiget den velstående middelstand og ble støttet av den, men møtte større og større motstand hos de liberale og demokratiske partiene.
Etter 1840 grep Ludvig personlig mer inn i styret, støttet av førsteministeren François Guizot. Men korrupsjonen i det politiske liv, sammen med en svak og vaklende utenrikspolitikk, svekket stadig «julikongedømmets» og «borgerkongens» anseelse.
Ludvig ble styrtet ved februarrevolusjonen i 1848 og levde sine to siste år i Storbritannia.