Marguerite Duras – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Marguerite Duras

Født: Marguerite Donnadieu

Født

4. april 1914, Ho Chi Minh-byen, Fransk Indokina (nå Vietnam)

Død

3. mars 1996, Paris, Frankrike

Marguerite Duras

Den franske forfatteren Marguerite Duras viser frem Østerrikes nasjonale pris for europeisk litteratur 1989, som hun mottok 02.03.1990.

Marguerite Duras

Foto fra 1993

Marguerite Duras var en fransk forfatter og filmskaper. I 1984 ble hun tildelt Goncourt-prisen for romanen Elskeren, som også skaffet henne en stor leserkrets.

Duras ble født og vokste opp i Indokina, og la ofte handlingen i verkene sine til dette området. Hun var aktiv i motstandskampen under annen verdenskrig og medlem av det franske kommunistpartiet til hun ble ekskludert i 1950-årene.

Romaner

Duras skrev først tradisjonelle, realistiske romaner i en stil særlig påvirket av François Mauriac, men eksperimenterte etter hvert mer med formen og ble en tid assosiert med «nyromanen». Romanene hennes er ofte korte og sterkt komprimerte og har ingen «allvitende forteller», slik at bøkene får et åpent og mangetydig preg. Duras er mer opptatt av innholdet i romanene enn nyromanforfatterne gjerne er, og romanene har ofte et feministisk preg. Stadig tar hun opp den kvinnelige hovedpersons relasjoner til ektemann/elsker/venninne/rivalinne. Romanen Smerten (La Douleur, 1985) skildrer menneskelige konflikter under annen verdenskrig, mens Elskeren ( L'amant, 1984) er en delvis selvbiografisk roman inspirert av forfatterens ungdomstid i Indokina. Hun behandlet det samme selvbiografiske stoffet i Demning mot Stillehavet (Un barrage contre le Pacifique, 1950) og Elskeren fra Nord-Kina ( L'Amant de la Chine du Nord, 1991).

Dramatiker og filmskaper

Det er typisk for Duras' romaner at dialogen spiller en viktig rolle, og hun skrev også en rekke tekster for teater, blant annet Le Square (1962), La Musica (1965) og Suzanna Andler (1968). I 1959 skrev hun originalmanus til den poetiske krigsfilmen Hiroshima, min elskede (Hiroshima, mon amour; regissert av Alain Resnais), og laget senere filmer som ofte videreutviklet temaer fra romanene og teaterstykkene. Hennes filmatiske stil ligner på romanskriften, langsom og befridd for overflødige elementer. Av filmene kan spesielt fremheves Nathalie Granger (1972), India Song (1974) og Le Camion (1977).

Utvalgte verker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer