Mars – mytologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Mars, krigsguden i romersk mytologi. Opprinnelig var han en italisk naturguddom, senere ble han likestilt med grekernes Ares. Mars var fra gammel tid en av de italiske folkeslagenes hovedguddommer, og ble særlig dyrket av de krigerske stammene i Mellom-Italia som den fornemste gud nest etter Jupiter.

Faktaboks

Også kjent som

Mamers, Mavors

Opprinnelig kan Mars ha vært en vår- og vegetasjonsgud som tenktes å verne om jordbruk og kvegavl, men ble senere krigsguden med skjold og lanse som symboler. Måneden mars er oppkalt etter ham, og det samme gjelder de italiske stammer marserne og mamertinerne. Mars var også sentral i den gammelitaliske skikken ver sacrum.

I antikkens Roma begynte gjerne krigsoperasjonene i mars, og i denne måneden ble det holdt en rekke fester der våpen, hester og stridstrompeter ble renset, og gudens hellige skjold (ancilia) ble båret i prosesjon av hans prester, salierne. Lignende fester i oktober avsluttet krigsperioden. Hvert femte år fant det dessuten sted en renselse av hele folket (egentlig bare hæren) på Marsmarken, hvor det stod et alter for Mars. Guden hadde flere templer i Roma, blant annet et tempel til Mars Ultor («hevneren», det vil si over Caesars mordere), som ble innviet i år 2 fvt. av Augustus og dannet midtpunktet i hans monumentale forum, Forum Augustum.

Romerne regnet Mars som sin stamfar, fordi han med Rhea Silvia var far til byens mytiske grunnleggere Romulus og Remus. Som hans gemalinne nevnes av og til gudinnen Nerio. Til Mars' krets hørt blant annet krigsgudinnen Bellona (hustru eller søster) også til.