Messina – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Messina

Uttale

messˈina

Messina

Messina ligger ved Messinastredet, nord-øst på Sicilia, hvor det er kort avstand til fastlandet. Det er fergeforbindelse fra Messina til Villa San Giovanni i Calabria. Det har i mange år vært snakk om å konstruere en bro over Messinastedet, men planene har foreløpig blitt lagt på is.

Messina er en by i Italia som befinner seg nordøst på Sicilia, ved Messinastredet. Byen er hovedstad i Storbyområdet Messina, og har 233 715 innbyggere (2018).

Næringsliv

Messina har en naturhavn med utførsel av sitrusfrukter, olivenolje, vin, samt kjemiske og farmasøytiske industriprodukter og et oljeraffineri. Det er stor fergetrafikk over Messinastredet. Messina har universitet fra 1548 med marinbiologisk institutt og erkebispesete. Domkirken stammer delvis fra normannisk tid.

Historie

Byen ble grunnlagt på 700-tallet fvt. av greske kolonister fra Cumae og Euboia (Evvia), med navnet Zankle. Byen ble trolig anlagt der for å kunne kontrollere den viktige handelen gjennom Messinastredet.

Zankle grunnla tidlig datterkolonier på nordkysten, som Mylai (Milazzo) og Himera, men hadde en sterk konkurrent i Rhegion (Reggio di Calabria), på den andre siden av Messinastredet.

Med hjelp fra Rhegion tok kolonister fra Messenia på Peloponnes kontroll over byen og døpte den om til Messana i 486 fvt. Som nøkkelby for kontrollen over Messinastredet ble den beleiret og inntatt mange ganger. Den ble ødelagt av kartagerne i 396 fvt.

I 288 fvt. ble byen inntatt av en gruppe italiske leiesoldater som kalte seg mamertinere. Det var mamertinerne som ba Roma om hjelp mot Syrakus i 264 fvt., noe som ble den utløsende årsaken til Den første puniske krigen, og dermed til Romas erobring av Sicilia. Byen blomstret under Roma, i kraft av å være Romerrikets viktigste havneby på Sicilia.

Lite er imidlertid bevart fra antikken, spesielt som en følge av det katastrofale jordskjelvet i 1908, men rester etter en av de greske byplanene har blitt identifisert, i likhet med bolighus og nekropoler. I år 842 ble byen erobret av araberne.

Et stort oppsving inntrådte under korstogene. Palermo viste seg imidlertid overlegen i konkurransen, dessuten gjorde indre stridigheter og pesten 1740 sitt til at Messina mistet mye av sin betydning. I 1783 ble byen nesten helt ødelagt av jordskjelv, i 1823 var det store oversvømmelser.

Et svært kraftig jordskjelv med en påfølgende flodbølge påførte byen enorme ødeleggelser i 1908, da 80 000 av 140 000 innbyggere omkom. Messina ble utsatt for store ødeleggelser forårsaket av flyangrep i 1943.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer