Mesterligaen – Store norske leksikon (original) (raw)

Liverpool FC

Liverpool FC fra England vant Mesterligaen for herrer i 2019.

Lyon

Den franske klubben Olympique Lyonnais (Lyon) er mestvinnende i Mesterligaen for damer. Her feirer laget seieren i 2019. Norske Ada Hegerberg holder pokalen, og ble samme år den mestskårende i ligaens historie.

Mesterligaen, på engelsk kjent som Champions League, er en fotballturnering som ble startet for herrer i 1992 og for damer i 2001 av det europeiske fotballforbundet UEFA. Mesterligaen er en av verdens mest prestisjefylte turneringer og har bidratt til å gjøre toppklubbene i Europa enda mer attraktive for spillerne.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: Champions League tidligere: Serievinnercupen

Mesterligaen for herrer avløste den tidligere Europacupen for serievinnere, som i Norge var kjent under navnet Serievinnercupen. Europacupen for serievinnere ble første gang spilt sesongen 1955–1956.

Kvalifisering til Mesterligaen

I motsetning til den tidligere Serievinnercupen, som bare var for serievinnerne i de europeiske ligaene, er Mesterligaen åpen for flere lag fra hvert land.

Når UEFA skal avgjøre hvilke lag som er direkte kvalifisert til Mesterligaen, og hvilke lag som må ut i kvalifisering til turneringen, bruker de en utregningsmetode som blir kalt UEFA-koeffisienten.

De enkelte klubbenes prestasjoner (i de fem foregående sesongene) i Mesterligaen, Europaligaen og Serieligaen danner grunnlaget for hvor mange poeng hver klubb oppnår i UEFA-koeffisienten. Poeng oppnås ved seier, uavgjort og når lagene går videre fra gruppespillet og til de ulike utslagsrundene.

Eksempelvis har norske og danske lag de seneste årene ikke hevdet seg i disse turneringene, og har derfor ikke vært direkte kvalifisert til Mesterligaen. De norske og danske seriemesterne må dermed ut i kvalifisering for å komme til Mesterligaen. Spanske og engelske lag har de siste fem sesongene hevdet seg i disse turneringene, og får derfor flere lag direkte kvalifisert til Mesterligaen.

For lag som ikke er direkte kvalifisert, spilles det opptil tre kvalifiseringsrunder. De lavest seedede lagene starter i første kvalifiseringsrunde, mens de som har flere poeng på UEFA-koeffisienten, kan starte i andre eller tredje kvalifiseringsrunde. Etter tredje kvalifiseringsrunde er det såkalt playoff. De fire vinnerne i disse fire kampene får delta i Mesterligaen.

Det kan være inntil fem lag fra et land med i turneringen. Fjorårsvinneren har friplass. Det samme har vinneren av Europaligaen. I tillegg gis det en ekstra plass til de to nasjonenes lag som gjorde det best i de tre turneringene foregående sesong.

Seriespill i Mesterligaen

Foran sesongen 2024/2025 ble det vedtatt store endringer for Mesterligaen. Antall lag økte fra 32 (som det var i sesongen 2023/2024) til 36. De 36 lagene er alle plassert i én liga. Hvert av de 36 lagene spiller 8 kamper mot 8 ulike klubber (4 hjemmekamper og 4 bortekamper). Det gis tre poeng for seier og ett for uavgjort resultat i seriespillet.

Alle de 36 lagene er fordelt på 4 forskjellige seedingnivåer. I løpet av 8 spilte kamper har klubbene spilt mot to lag fra hvert av de 4 seedingnivåene.

Sluttspill i Mesterligaen

De åtte lagene (av totalt 36 lag) med flest poeng går direkte videre til sluttspillet. Lagene som kommer på 9. til 24. plass går videre til kvalifiseringsspill. Dette er en utslagsrunde over to kamper – én hjemmekamp og én bortekamp. De 8 lagene som vinner kampene sine, går også videre til sluttspillet. Lag som kom på 25.–36.-plass er ute av turneringen.

Sluttspillet starter med åttendedelsfinaler. Her møter hvert av de åtte lagene som var direkte kvalifisert ett av de andre åtte lagene som gikk videre fra utslagsrunden. Det spilles én hjemme- og én bortekamp. Finalen avgjøres i én kamp på nøytral arena. Finalekampen avholdes i slutten av mai (noen ganger begynnelsen av juni) på et stadion som blir tildelt arrangementet flere år før turneringen.

Historikk

Mesterligaen startet i 1992 og avløste den tidligere Serievinnercupen, som besto av ligamestrene fra alle land i UEFA. Mesterligaen åpnet for flere deltakere fra samme land.

Første sesong var det to grupper i gruppespillet, der vinnerne møttes i finalen. Fra 1993 gikk de to beste lagene (i gruppa) videre til semifinale, og året etter ble det fire grupper der de to beste (i gruppa) gikk til kvartfinaler. Fra sesongen 1997–1998 var det seks grupper, der vinnerne og de to beste toerne gikk til kvartfinalene. Dette ble igjen endret fra sesongen 1999–2000 da det ble åtte grupper med fire lag, der de to beste gikk videre til et nytt gruppespill med fire grupper, hvorfra de to beste igjen gikk til kvartfinaler. Dette førte til at finalelagene spilte i alt 15 kamper, pluss eventuell kvalifisering, noe som ble i meste laget. I perioden 2003–2004 og 2023–2024 var det åtte grupper med fire lag, der de to gruppevinneren gikk videre til cupspill (åttendedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og finale).

Norsk deltakelse

Rosenborg-Milan 1996

Rosenborg BK har deltatt i Mesterligaen ni ganger. I 1996 tok laget seg til kvartfinalen, etter å ha slått det italienske storlaget AC Milan 2–1 på deres hjemmebane San Siro i Milano. Dette lagbildet ble tatt like før denne kampen.

Rosenborg har vært det dominerende norske laget i Mesterligaen og nådde kvartfinalen i sesongen 1997–1998, der de tapte for Juventus. Rosenborg har deltatt i gruppespillet hele elleve ganger (fra 1995–1996 til og med 2002–2003, og etter dette i sesongene 2004–2005, 2005–2006 og 2007–2008) og er med det en av de mest erfarne Mesterliga-klubbene i Europa. Det eneste andre norske laget som har deltatt i gruppespillet, er Molde i sesongen 1999–2000. Øvrige deltakende norske lag har alle blitt slått ut i kvalifiseringen.

Norske vinnere

Steinar Pedersen ble den første norske spilleren som vant Mesterligaen. Han spilte ikke finalen i 1997, da Borussia Dortmund slo Juventus 3-1, men fikk to kamper for Dortmund i gruppespillet og regnes som mester.

Ole Gunnar Solskjær og Ronny Johnsen ble de første norske spillerne til å spille en finale i Mesterligaen da Manchester United slo Bayern MünchenCamp Nou i 1999. Johnsen spilte kampen fra start, mens Solskjær var innbytter. Solskjær avgjorde finalen i overtiden. Henning Berg var skadet, men spilte flere kamper i sluttspillet og regnes også som vinner av dette mesterskapet.

I 2005 var John Arne Riise med på å sikre Liverpool tittelen da de slo AC Milan i finalen. Erling Braut Haaland vant tittelen med Manchester City i 2023. Sesongene 2020/2021 og 2022/2023 ble han turneringens toppskårer med henholdsvis Borussia Dortmund (10 mål) og Manchester City (12 mål).

Fanfare

Mesterligaen har en egen fanfare, The Champions, komponert av den britiske komponisten Tony Britten i 1992 og med tekst på engelsk, tysk og fransk. Fanfaren er basert på Georg Friedrich Händels kroningshymne Zadok the Priest (1727).

Mesterligaen for kvinner

Mesterligaen for kvinner ble spilt for første gang i 2001–2002 under navnet UEFA Women’s Cup. I 2009–2010 skiftet den navn til UEFA Women’s Champions League.

Lyon er tidenes mestvinnende lag i turneringen med 8 trofeer, mens Ada Hegerberg er turneringens toppscorer gjennom tidene med 64 mål (per september 2024).

FFC Frankfurt vant den første utgaven av turneringen i 2002. Svenske Umeå vant de to neste og Arsenal vant ett år, men ellers var det de tyske storklubbene som dominerte fram til Lyons storhetstid på 2010-tallet. I 2021 ble Barcelona, med norske Caroline Graham Hansen på laget, det første spanske laget som vant.

Norske klubbers deltagelse

To norske klubber har nådd semifinalen i Mesterligaen for kvinner, Trondheims-Ørn (2004–2005) og Kolbotn (2006–2007). I tillegg har norske klubber nådd kvartfinale seks ganger (Trondheims-Ørn 2001–2002 og 2002–2003, Kolbotn 2003–2004, Røa 2009–2010, LSK Kvinner 2018–2019 og Brann i 2023–2024)

Etter at de la om formatet til å inkludere gruppespill i 2018, har LSK Kvinner, Avaldsnes, Vålerenga, Rosenborg Kvinner og Brann deltatt i det.

Norske vinnere

Ada Hegerberg har vunnet turneringen seks ganger med Lyon, og Caroline Graham Hansen har vunnet tre ganger med Barcelona. Ingrid Syrstad Engen har vunnet to ganger – også det med Barcelona.

I tillegg har Ingvild Stensland (2012, Lyon) vært med i troppen til vinnerlaget uten å spille selve finalen.

Lise Klaveness (2007), Isabell Herlovsen (2010), Ingvild Stensland (2010) og Guro Reiten (2021) har også spilt finale, uten å vinne.

Vinnere

Menn

Logoen for herrenes Mesterliga

Logoen for herrenes Mesterliga

Fra 1956 til 1991 gikk ligaen under navnet Serievinnercupen.

År Finalelag Resultat
1956 Real Madrid–Stade de Reims 4–3
1957 Real Madrid–Fiorentina 2–0
1958 Real Madrid–Milan 3–2 (e.e.o.)
1959 Real Madrid–Stade de Reims 2–0
1960 Real Madrid–Eintracht Frankfurt 7–3
1961 BenficaBarcelona 3–2
1962 Benfica–Real Madrid 5–3
1963 Milan–Benfica 2–1
1964 Inter–Real Madrid 3–1
1965 Inter–Benfica 1–0
1966 Real Madrid–Partizan Beograd 2–1
1967 Celtic–Inter 2–1
1968 Manchester United–Benfica 4–1 (e.e.o.)
1969 Milan–Ajax 4–1
1970 Feyenoord–Celtic 2–1 (e.e.o.)
1971 Ajax–Panathinaikos 2–0
1972 Ajax–Inter 2–0
1973 Ajax–Juventus 1–0
1974 Bayern MünchenAtlético Madrid 1–1, 4–0
1975 Bayern München–Leeds 2–0
1976 Bayern München–St. Étienne 1–0
1977 LiverpoolBorussia Mönchengladbach 3–1
1978 Liverpool–Brugge 1–0
1979 Nottingham ForestMalmö FF 1–0
1980 Nottingham Forest–Hamburger SV 1–0
1981 Liverpool–Real Madrid 1–0
1982 Aston Villa–Bayern München 1–0
1983 Hamburger SV–Juventus 1–0
1984 Liverpool–Roma 1–1 (e.e.o.) 4–2 i straffesparkkonkurranse
1985 Juventus–Liverpool 1–0
1986 Steaua București–Barcelona 0–0 (e.e.o.) 2–0 i straffesparkkonkurranse
1987 Porto–Bayern München 2–1
1988 PSV Eindhoven–Benfica 0–0 (e.e.o.) 6–5 i straffesparkkonkurranse
1989 Milan–Steaua București 4–0
1990 Milan–Benfica 1–0
1991 Røde Stjerne Beograd–Olympique Marseille 0–0 (e.e.o.) 5–3 i straffesparkkonkurranse
1992 Barcelona–Sampdoria 1–0
1993 Olympique Marseille–Milan 1–0
1994 Milan–Barcelona 4–0
1995 Ajax–Milan 1–0
1996 Juventus–Ajax 1–1 (e.e.o.) 4–2 i straffesparkkonkurranse
1997 Borussia Dortmund–Juventus 3–1
1998 Real Madrid–Juventus 1–0
1999 Manchester United–Bayern München 2–1
2000 Real Madrid–Valencia 3–0
2001 Bayern München–Valencia 1–1 (e.e.o.) 5–4 i straffesparkkonkurranse
2002 Real Madrid–Bayer Leverkusen 2–1
2003 Milan–Juventus 0–0 (e.e.o.) 3–2 i straffesparkkonkurranse
2004 Porto–Monaco 3–0
2005 Liverpool–Milan 3–3 (e.e.o.) 3–2 i straffesparkkonkurranse
2006 Barcelona–Arsenal 2–1
2007 Milan–Liverpool 2–1
2008 Manchester United–Chelsea 1–1 (e.e.o.) 6–5 i straffesparkkonkurranse
2009 Barcelona–Manchester United 2–0
2010 Inter–Bayern München 2–0
2011 Barcelona–Manchester United 3–1
2012 Chelsea–Bayern München 1–1 (e.e.o.) 4–3 i straffesparkkonkurranse
2013 Bayern München–Borussia Dortmund 2–1
2014 Real Madrid–Atlético Madrid 4–1 (e.e.o.)
2015 Barcelona–Juventus 3–1
2016 Real Madrid–Atlético Madrid 1–1 (e.e.o.) 5–3 i straffesparkkonkurranse
2017 Real Madrid–Juventus 4–1
2018 Real Madrid–Liverpool 3–1
2019 Liverpool–Tottenham 2–0
2020 Bayern München–Paris Saint-Germain 1–0
2021 Chelsea–Manchester City 1–0
2022 Real Madrid–Liverpool 1–0
2023 Manchester City–Inter 1–0
2024 Real Madrid- Borussia Dortmund 2-0

Antall turneringsseire

Antall Klubb
15 Real Madrid (1956–1960, 1966, 1998, 2000, 2002, 2014, 2016–2018, 2022, 2024)
7 AC Milan (1963, 1969, 1989–1990, 1994, 2003, 2007)
6 Bayern München (1974–1976, 2001, 2013, 2020)
6 Liverpool (1977–1978, 1981, 1984, 2005, 2019)
5 Barcelona (1992, 2006, 2009, 2011, 2015)
4 Ajax (1971–1973, 1995)
3 Manchester United (1968, 1999, 2008) Internazionale (1964–1965, 2010)
2 Benfica (1961–1962)
2 Nottingham Forest (1979–1980)
2 Juventus (1985, 1996)
2 Porto (1987, 2004)
2 Chelsea (2012, 2021)
1 Celtic (1967), Feyenoord (1970), Aston Villa (1982), Hamburger SV (1983), Steaua București (1986), PSV Eindhoven (1988), Røde Stjerne Beograd (1991), Marseille (1993), Borussia Dortmund (1997), Manchester City (2023)

Kvinner

Logoen for damenes Mesterliga

Logoen for damenes Mesterliga

År Finalelag Resultat
2002 Frankfurt–Umeå 2–0
2003 Umeå–Fortuna Hjørring (4–1 og 3–0) 7–1
2004 Umeå–Frankfurt (3–0 og 5–0) 8–0
2005 Potsdam–Djurgården/Älvsjö (2–0 og 3–1) 5–1
2006 Frankfurt–Potsdam (4–0 og 3–2) 7–2
2007 Arsenal–Umeå (1–0 og 0–0) 1–0
2008 Frankfurt–Umeå (1–1 og 3–2) 4–3
2009 Duisburg–Zvezda 05 (6–0 og 1–1) 7–1
2010 Potsdam–Lyon 0–0 (e.e.o.) 7–6 i straffesparkkonkurranse
2011 Lyon–Potsdam 2–0
2012 Lyon–Frankfurt 2–0
2013 Wolfsburg–Lyon 1–0
2014 Wolfsburg–Tyresö 4–3
2015 FrankfurtParis SG 2–1
2016 Lyon–Wolfsburg 1–1 (e.e.o.) 4–3 i straffesparkkonkurranse
2017 Lyon–Paris SG 0–0 (e.e.o.) 7–6 i straffesparkkonkurranse
2018 Lyon–Wolfsburg 4–1
2019 Lyon–Barcelona 4–1
2020 Lyon–Wolfsburg 3–1
2021 Barcelona–Chelsea 4–0
2022 Lyon–Barcelona 3–1
2023 Barcelona–Wolfsburg 3–2
2024 Barcelona–Lyon 2–0

Antall turneringsseire

Antall Klubb
8 Lyon (2011–2012, 2016–2020, 2022)
4 Frankfurt (2002, 2006, 2008, 2015)
3 Barcelona (2021, 2023, 2024)
2 Umeå (2003–2004)
2 Potsdam (2005, 2010)
2 Wolfsburg (2013, 2014)
1 Arsenal (2007), Duisburg (2009)

* (e.e.o.) betyr etter ekstraomganger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)