MiG-31 – Store norske leksikon (original) (raw)
MiG-31 er en russisk toseters, tomotors avskjæringsjager utviklet fra MiG-25. Flyets hovedoppgave er å avskjære kryssermissiler.
Faktaboks
Også kjent som
NATO-betegnelse: Foxhound
Historie
Prototypen fløy første gang 16. september 1975, og MiG-31 ble tatt i bruk av operative enheter i det sovjetiske flyvåpenet fra 1983. I alt 519 MiG-31 ble produsert frem til 1994. Flytypen er ikke blitt eksportert, men Kasakhstan fikk over 40 MiG-31 da Sovjetunionen ble oppløst.
MiG-31BM er en midtlivsoppgradering som blant annet omfatter en oppgradert radar og moderniserte cockpiter. De første MiG-31 modernisert til MiG-31BM standard ble levert til det russiske flyvåpenet fra 2008.
Spesifikasjoner
Varianten MiG-31BM er utstyrt med to turbofanmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 93,2 kilonewton; 152,0 kilonewton med etterbrenner. Flyets utrustning består av én 23-millimeter maskinkanon, og opptil åtte luft-til-luft-missiler.
- Vingespenn: 13,46 meter
- Lengde: 22,69 meter
- Maksimal startvekt: 46 200 kilogram
- Toppfart: 3000 kilometer i timen ved 55 775 fot (17 000 meter)
- Største operasjonshøyde: 65 617 fot (20 000 meter)
- Aksjonsradius: 720 kilometer ved mach 2,35 med fire missiler; 1200 kilometer ved mach 0,85 med fire missiler