Mongstad – Store norske leksikon (original) (raw)
Mongstad er et industristed i Alver kommune, Vestland, lengst nord på Lindåshalvøya, 60 km nord for Bergen. På stedet ligger Mongstad-terminalen, Mongstad-raffineriet, Vestprosess, Mongstad kraftvarmeverk og Teknologisenter Mongstad.
Mongstad-terminalen
Mongstadterminalen (Mongstad Terminal DA, MTDA) består av tre kaianlegg og seks fjellhaller (kaverner). Anlegget eies av Eqinor og Petoro. Operatør er Equinor.
Råoljeterminalen tar imot råolje fra de feltene i Nordsjøen som har bøyelasting (blant annet Gullfaks, Draugen, Norne, Åsgard og Heidrun). Ilandføringsterminalen tar imot olje fra oljerørledningene Troll oljerør I (fra Troll B), Troll oljerør II (fra Troll C, Fram og Kvitebjørn) og Johan Sverdrup oljerør (fra Johan Sverdrup).
Terminalen gir Equinor anledning til å mellomlagre olje i stedet for å måtte skipe oljen direkte fra feltet til kundene. En slik fleksibilitet er viktig for å kunne markedsføre norsk olje også utenfor Nordvest-Europa, for eksempel til USA, Canada og land i Asia. Terminalen gir også muligheter for å skreddersy lastestørrelsene og oljekvalitetene etter kundens behov.
Fjellhallene er sprengt ut 50 m under bakken og har til sammen en lagringskapasitet på 1,5 millioner m³ råolje. To av de tre kaianleggene kan håndtere råoljeskip på opp til 380 000 dødvekttonn, det tredje kan håndtere opp til 440 000 dødvekttonn. Terminalen tar imot cirka 500 skip årlig.
Målt i er havneanlegget Norges største. Det er dessuten Europas nest største oljehavn.
Mongstad oljeraffineri
Arve Johnsen måtte gå av som direktør for Statoil etter at utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad førte til budsjettoverskridelser på over fire milliarder kroner. Bilder viser Johnsen foran Mongstad-raffineriet 29. september 1987.
På Mongstad ligger Norges største oljeraffineri, Equinor refining AS, eid av Equinor og . Anlegget ble anlagt i 1972–1975, og det ble utvidet i 1989 til en raffineringskapasitet på 10 millioner tonn råolje per år.
Produktene er hovedsakelig , , jetdrivstoff og andre lette petroleumsprodukter. Rafinneriet har også et anlegg for produksjon av koks basert på de tyngste oljekomponentene. Et anlegg for avsvovling av diesel og åpnet i 1996, og et anlegg for benzenreduksjon åpnet i 1997. Et anlegg for av bensin åpnet i 2003.
Det meste av raffineriets produksjon går til eksport.
Utvidelsene av raffineriet i 1987–1989 fikk mye oppmerksomhet på grunn av store budsjettoverskridelser, noe som førte til at Arve Johnsen måtte gå av som direktør for Statoil i januar 1988.
- Les mer om utvidelsen av oljeraffineriet på Mongstad i artikkelen om Equinors historie.
Vestprosess
Et prosessanlegg for NGL åpnet i 1999 med gass fra Kollsnes, via Sture oljeterminal.
Prosessanlegget på Mongstad omfatter mottaksanlegg for rørledningen Vestprosess, et fraksjoneringsanlegg for NGL og et anlegg for prosessering av LPG (kondensert petroleumsgass). LPG blir splittet og lagret i tre lagerhaller (to for propan og en for butan) med 60 000 m³ kapasitet hver.
Vestprosess er organisert som et selskap med delt ansvar (DA) mellom flere oljeselskaper. Equinor er operatør.
Mongstad kraftvarmeverk
Mongstad kraftvarmeverk (også kjent som Energiverk Mongstad) ble satt i regulær drift i desember 2010. Kraftverket forsyner raffineriet med elektrisitet og varme, og det leverer også elektrisitet til Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes.
Kraftverket er per 2020 under utfasing.
Teknologisenter Mongstad
Teknologisenter Mongstad (TCM) regnes for å være verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for karbonfangst og -lagring. Senteret har vært i operativ drift siden 2012.
- Les mer om Teknologisenter Mongstad.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kolstad, Karl: Mongstad: Frå utkantbygd til industristad, 1999, isbn 82-521-5176-0