Monte Cassino – Store norske leksikon (original) (raw)

Monte Cassino er et kloster i Italia som ligger på et fjell ved byen Cassino, mellom Roma og Napoli. Klosteret ble bygd i 529 og har blitt ødelagt flere ganger, sist under andre verdenskrig, men er blitt gjenoppbygd og rekonstruert.

Monte Cassino ble bygd i 529 av Benedikt av Nursia, ble ødelagt i 589 av langobardene og gjenoppført i 718. Det ble ødelagt igjen i 883 av sarasenerne, og gjenoppført i 949.

I februar 1944, under andre verdenskrig, ble klosteret fullstendig ødelagt i allierte bombeangrep. Det viste seg i ettertid at det ikke fantes noen tyske soldater inne i klosteret på dette tidspunktet, og Monte Cassino ble heller ikke brukt som observasjonspost for de tyske styrkene, slik de allierte hadde påstått. De tyske styrkene hadde definert klosteret som ikke-militært område, men de allierte, blant dem den britiske generalen Francis Tuker, insisterte likevel på å ødelegge Monte Cassino. Et stort antall italienske sivile som hadde søkt tilflukt i klosteret ble drept under bombeangrepene.

Monte Cassino ble gjenreist etter krigen, men en rekke av klosterets kunstverk gikk tapt, selv om en del av det store biblioteket og dokument- og kunstsamlingene hadde blitt brakt i sikkerhet av de tyske styrkene før bombingen.